Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:133 (2019-2020)
Innlevert: 22.10.2019
Sendt: 23.10.2019
Besvart: 29.10.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Medfører det med riktighet at Kunnskapsdepartementet har henvendt seg til Universitetet i Tromsø med en sterk anmodning om å ikke starte nye aktiviteter på Nesna, hvorfor gjorde departementet denne henvendelsen og er ikke dette å tolke som en inngripen i universitetenes autonomi?

Begrunnelse

Autonomi bare når det passer seg.
I Klassekampen 22.oktober d.å. kommer det frem at rektor ved UiT, Anne Husebekk, har fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om "å ikke starte nye aktiviteter på Nesna".
Gjentatte ganger har ministeren forklart overfor flere representanter på Stortinget, i Stortingets spørretime, samt til media at studiestedstruktur er opp til styrene å bestemme. At styrene er autonome og at høyere utdannings- og forskningsministeren ikke kan blande seg inn i styrenes avgjørelser.
Men dette gjelder tydeligvis bare for saken om Nord Universitet og Nesna.
Når Kunnskapsdepartementet tydeligvis har grepet inn, da Universitetet i Tromsø viste interesse for Nesna, gjelder åpenbart ikke autonomien lengre. For meg ser dette svært paradoksalt ut.
Ministeren har tidligere avslått anmodningen fra Arbeiderpartiet om å redegjøre for saken. Jeg mener dette er synd. Saken har store konsekvenser for et helt lokalsamfunn i og med at hjørnesteinsbedriften nedlegges, men får også konsekvenser for en hel landsdel som sliter med å få tak i kvalifiserte lærere og sykepleiere. Saken har i tillegg skapt enormt stort engasjement i befolkningen på Helgeland.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Det er riktig at departementet rettet en sterk anmodning til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) om å ikke tilspisse situasjonen i prosessen Nord universitet var inne i. Departementet har ikke instruert styret ved UiT i denne saken, og har heller ikke bedt UiT om å la være å vurdere nye undervisningstilbud på Helgeland.
Bakteppet for dialogen mellom UiT og departementet var den opphetede debatten som gikk både før og etter at styret ved Nord universitet bestemte seg for å avvikle virksomheten på Nesna. Det var en periode preget av konflikt og uro på og rundt Nord universitet, og en vanskelig situasjon for de ansatte, særlig ved studiested Nesna, og for administrasjonen ved universitetet. I den situasjonen og i den perioden ba departementet derfor UiT om å ikke bidra til å tilspisse situasjonen.
For meg står institusjonenes autonomi sterkt, og UiT står fritt til å vurdere sin studiestedsstruktur framover, slik de også skal etter loven.
Det er to universiteter i Nord-Norge som begge tilbyr for eksempel lærer- og sykepleierutdanning. UiT og Nord universitet har samme ansvar for å organisere virksomheten, og samme autonomi. Det er bred enighet om at det er viktig med arbeidsdeling mellom institusjonene. Derfor er det nødvendig at Nord universitet og UiT også fremover har god kontakt med hensyn til dette.
Det er positivt at UiT vil se på muligheten for å kunne tilby desentraliserte utdanninger flere steder. Senest i budsjettforslaget for 2020 har departementet understreket behovet for desentraliserte utdanninger og satt av penger og studieplasser til det. Vi trenger flere tilbud i distriktene, og det er bra at både UiT og Nord universitet vurderer slike løsninger både på Helgeland og på steder uten campus.