Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:139 (2019-2020)
Innlevert: 22.10.2019
Sendt: 23.10.2019
Besvart: 30.10.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): KODE er Norges nest største kunstmuseum, men får kun 3,5 % av bevilgningen til Nasjonalmuseet. KODE ble et konsolidert museum i 2006 når fem museer ble samlet. Ministeren begrunner stadig den store skjevfordelingen med å vise til en avtale mellom staten og Bergen kommune fra 1994. Avtalen gjaldt finansiering av én av de fem sammenslåtte museer.
Dersom ministeren insisterer på at avtalen fra 1994 fortsatt er relevant for skjevfordelingen, kan vi be om at avtalen offentliggjøres?

Begrunnelse

KODE er et konsolidert museum fra 2006. Det er fem museer som er samlet under navnet KODE: Vestlandske kunstindustrimuseum, Ole Bull Museum, Harstad Sæverud museum og Bergen Billedgalleri.
KODE er Norges nest største kunstmuseum med helt unike samlinger fra Rasmus Meyer, Stenersen, J.C. Dahl og kunstnerhjemmene til Grieg, Ole Bull og Sæverud.
KODE har 50 000 gjenstander, et areal på 20 000 kvm. 70 ansatte, 1000 da kulturlandskap, 7 historiske museumsbygg og 29 kulturhistoriske bygg.
KODE er det dårligst finansierte av de store museene:
For 2020 er det foreslått følgende statlig støtte og fordelt per besøkende i 2018:
Nasjonalmuseet 790 500 - 100 % - 1 357 per besøkende
Folkemuseet 173 920 - 100 % - 303 per besøkende
Museene i Sør-Trøndelag 130 415 - 76,3 % - 440 per besøkende
Anno museum 66 750 - 73 % - 342 per besøkende
KODE Bergen 27 140 - 29,6 % - 102 per besøkende
Avtalen med Bergen kommune, som det refuseres til som begrunnelse for at staten ikke skal øke støtten, er fra 1994 og gjaldt finansiering av én av de fem institusjonene som i 2006 ble KODE: Bergen kommunale kunstsamling.
Denne avtalen har departementet vist til hver gang finansiering av KODE har vært til debatt. Det vil bety mye å få ryddet opp i denne historiske avtalen og at KODE ble behandlet ut fra de nasjonale kunstneriske verdiene de representerer.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Før museumsreformen på 2000-tallet har museer landet rundt hatt ulike modeller for statlig finansiering. Enkelte museer var en del av staten, noen var definert som nasjonale institusjoner med 100 % statlig finansiering, mens en rekke museer fikk statlig tilskudd over tilskuddsordningen for halvoffentlige museer etter bestemte prosentsatser.
I tillegg fikk en rekke kunst- og kunstindustrimuseer knutepunktstatus som oppfølging av
St. meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden. På bakgrunn av dette ble det foretatt en avregning i inntektssystemet for statlige overføringer til kommunal sektor for kunstmuseene i Trondheim, Stavanger, Lillehammer, Moss, Kristiansand, slik at andel statlig og regional finansiering skulle ligge på 60 % på stat og 40 % på region.
Bergen kommune valgte imidlertid ikke å være med på modellen med knutepunktinstitusjon for Bergen billedgalleri. Det ble derfor aldri inngått en avtale mellom staten og Bergen kommune om knutepunktordningen. Avtalen fra 1994 som representanten viser til i sitt spørsmål fins dermed ikke.
I dag omfatter KODE flere arenaer enn tidligere Bergen billedgalleri. Men statens tilskuddshistorikk rundt denne delen av nåværende KODE er noe av forklaringen på at den statlige andelen av driftstilskuddet til KODE er lavere enn for andre regionale kunstmuseer i Trondheim, Stavanger, Lillehammer, Kristiansand.
Det er ellers en rekke faktorer som ligger til grunn for de offentlige tilskuddene til museer i Norge. Norske museer hadde ulik økonomisk utgangspunkt på 2000-tallet da museumsreformen ble satt i gang. Museumshistorikken i Norge er dermed svært forskjellig i ulike regioner.
Staten har de siste 20 årene bevilget betydelige midler til museer rundt omkring i landet og på denne måten løftet den statlige andelen i ulike regioner. Likevel preger museumshistorikken fortsatt den offentlige tilskuddsfordelingen ved norske museer.
I Hordaland har KUDs samlede driftstilskudd til museer økt med 74 % i perioden 2009-2019 (fra 56,8 til 99,1 mill. kroner). Statlig tilskudd til KODE i samme perioden har nesten doblet seg fra 14,3 mill. kroner i 2009 til 26,4 mill. kroner i 2019. I 2020 foreslår regjeringen å bevilge 27,1 mill. kroner til KODE.
KODE ble de senere årene tilført friske midler fra staten ved Kulturdepartementet både som engangsbevilgninger og økte drifts- og investeringsmidler. I 2016 fikk KODE 1,4 mill. kroner til vedlikehold av kulturhistoriske bygninger som en del av regjeringens sysselsettingspakke. Det ble videre bevilget 0,6 mill. kroner i engangsmidler i 2015 og senere en fast driftsøkning på 2 mill. kroner i 2018 for å dekke museets kostnader knyttet til vakthold og sikring av museets anlegg. Over posten Nasjonale kulturbygg ble det fra 2017 bevilget til sammen 41 mill. kroner til ombygging av KODE1 og ny elektrisk passasjerbåt til Lysøen. KODE fikk også til sammen 14 mill. kroner fra Kulturdepartementet gjennom statens gaveforsterkningsordning i perioden 2014-2019.
Det er ikke naturlig å sammenligne det statlige tilskuddet til KODE med tilskuddet til Nasjonalmuseet og snakke om "skjevfordeling". Stortinget vedtok i 2013 at det skulle realiseres et nybygg for Nasjonalmuseet, og at dette skulle gjennomføres som et prosjekt innenfor den statlige husleieordningen. Et byggeprosjekt av en slik dimensjon har driftskonsekvenser i form av økt husleie og økte driftsutgifter. I regjeringens budsjettforslag om 790 mill. kroner til Nasjonalmuseet er om lag 45 % husleiekostnader. I budsjettforslaget inngår det videre særskilte kostnader knyttet til flytting og åpning av det nye Nasjonalmuseet.
Nasjonalmuseet – med om lag 200 årsverk og 400 000 kunsthistoriske objekter – står i en særstilling med et samfunnsoppdrag for nasjonen Norge. Museet har ansvar for forvaltning av landets største kunstsamling. Både Nasjonalgalleriet og Samtidskunstmuseet har tidligere vært statlige institusjoner. I dag utgjør de hovedelementer i Nasjonalmuseets virksomhet, og de tilhørende samlingene er statens eiendom og ansvar.
De fleste museene i det nasjonale museumsnettverket anmoder i de årlige søknadene om realøkning i det statlige driftstilskuddet, og det gis ofte gode begrunnelser for merbehov. Som på alle andre samfunnsområder må det imidlertid foretas prioriteringer innenfor tilgjengelige rammer. Tilsvarende gjelder for søknader om investeringstiltak.
I budsjettforslaget for 2020 er det i den nye regionen Vestland prioritert tilskudd til investeringsprosjekter ved fire av museene i det nasjonale museumsnettverket. I Bergen er også seilskipet Statsraad Lehmkuhl tilgodesett med økte driftsmidler.
I forbindelse med regionreformen pågår det drøftelser mellom staten og de respektive regioner om framtidig fordeling av ansvar og oppgaver på kulturfeltet. Statens framtidige andel av de offentlige tilskuddene til museene diskuteres også i denne sammenhengen.