Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:144 (2019-2020)
Innlevert: 23.10.2019
Sendt: 24.10.2019
Besvart: 31.10.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Til Aftenposten 20.10 sier Justisministeren at han vil fremme et forslag som innebærer at det skal være lavere terskel for å låse inn kriminell ungdom mellom 16 og 18 med tvang.
Kan justisministeren forklare hvordan et slikt forslag kan være barnefaglig forsvarlig, samt hvordan hans løsninger skal kunne være trygt innenfor norsk lov og intensjonen i FNs barnekonvensjon at slik type straff kun skal brukes når det er «særlig påkrevd» eller «tvingende nødvendig»?

Begrunnelse

I etterkant av voldshendelsene utført av ungdommer i Oslo nylig, har justisministeren tatt til ordet for mer bruk av fengsel og tvangstiltak overfor barn. Når justisministeren ønsker å gjøre dette til en normal straffereaksjon mot kriminell ungdom bryter dette med råd fra Barneombud og annet norsk fagmiljø. I tillegg bryter forslaget med norsk lov om fengsling av barn, samt barnekonvensjonen. Her kommer det fram slike løsninger bare skal brukes når det er «særlig påkrevd» eller som "siste utvei" jf. Straffeloven§ 33 og/eller kun når det er "tvingende nødvendig" jf. § 184 i Straffeprosessloven. Viser for øvrig til Barnekonvensjonen art. 37.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det er viktig å hindre alvorlig og gjentatt kriminalitet, både av hensyn til samfunnet, den fornærmede, den unge lovbryteren og dens omgivelser. Barn og unge som begår lovbrudd må møtes raskt med en reaksjon.
Terskelen for fengsling av mindreårige er høy. Når terskelen for fengsling er oppfylt, må imidlertid kriminalomsorgen stille fengselsplasser til disposisjon; også for unge lovbrytere. Det følger av Granavolden-plattformen at «Regjeringen vil sikre tilstrekkelig kapasitet i ungdomsenhetene for innsatte i alderen 15-18 år». Ungdomsenhetene på Eidsvoll og i Bergen har til sammen 8 plasser. I dag er det imidlertid 10 mindreårige innsatte. Regjeringen vil derfor se på kapasiteten i ungdomsenhetene og vurdere en eventuell utvidelse. I mellomtiden har jeg vært i dialog med kriminalomsorgen for å sikre at ungdom kan plasseres i andre fengsler dersom det ikke er plass i ungdomsenhetene. Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov. Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling har ved et par tilfeller mottatt unge lovbrytere under 18 år når det har vært fullt i ungdomsenhetene. Fengselet har en rusmestringsenhet som er tilpasset unge voksne mellom 18 og 23 år, og det kan bygges videre på denne erfaringen.
I tråd med barnekonvensjonen skal barn ikke fengsles med mindre andre alternativer er vurdert og funnet uhensiktsmessige. Frihetsberøvelse av mindreårige skal være en siste utvei. Dette er bakgrunnen for innføring av ungdomsstraff i 2014. Samtidig ble ungdomsoppfølging innført for mindre alvorlige lovbrudd.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner i frihet for ungdom mellom 15 og 18 år. Ungdomsstraff retter seg mot ungdom som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet og er et alternativ til fengselsstraff eller de strengeste samfunnsstraffene. Reaksjonen kan vare i inntil tre år, og brudd på vilkår vil medføre ubetinget fengsel. Begge straffereaksjonene har som mål å hjelpe ungdommene til et liv uten kriminalitet. Det er viktig at straffereaksjonene benyttes i de sakene de er egnet for.
Nylig kom sluttrapporten fra følgeevalueringen av de nye straffereaksjonene. Rapporten viser at mange ungdommer får hjelp, men at det også er utfordringer i gjennomføringen. Det tar for lang tid fra et lovbrudd begås til straffegjennomføringen starter, og det mangler tiltak som kan inngå i planen for gjennomføring av reaksjonene. Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å vurdere regelverksendringer som kan bidra til at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging fungerer bedre etter hensikten.
Departementet er videre i gang med å vurdere muligheten for nye tiltak og reaksjoner. Allerede i dag har unge domfelte mulighet til å gjennomføre idømt ubetinget fengselsstraff utenfor fengsel med elektronisk kontroll (EK). Domfelte under 18 år skal etter dagens regelverk alltid vurderes for EK av kriminalomsorgen. Bruk av digitale kontrollmidler overfor unge kriminelle utover dagens ordning forutsetter lovendringer. Adgangen til å beslutte bruk av sporingsteknologi (GPS), biometri og ansiktsgjenkjenning under EK er allerede foreslått i juni i år, jf. Prop. 132 L (2018-2019) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.). Ved revisjonen av ungdomsreaksjonene vil departementet vurdere behovet for ytterligere bruk av digital kontroll i eksisterende straffegjennomføringsformer, og eventuelt en etablering av en ny straffereaksjon med elementer fra dagens EK.
Forslagene som utarbeides vil være innenfor både norsk lov og bestemmelsene i FNs barnekonvensjon.