Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:149 (2019-2020)
Innlevert: 24.10.2019
Sendt: 24.10.2019
Besvart: 31.10.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): I NRK 24.10 kan vi lese om at krisesentre over hele landet varsler at norske menn – opptil flere ganger – bokstavelig talt leverer sine utenlandske koner på døra til sentrene, for å kvitte seg med dem. Dette vitner om et alt for svakt regelverk og for lite forpliktelser til norske menn.
Hvordan foreslår justisministeren å gjøre endringer for å gi bedre sikkerhet og verdig behandling av disse kvinnene?

Begrunnelse

Disse kvinnene befinner seg i en svært sårbar situasjon og kan lett bli utnyttet av norske menn. Krisesentrene rapporterer at kvinnene ofte opplever et liv med fysisk og psykisk vold når de flytter inn hos sin norske mann før de blir kastet ut. Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, forteller at de kjenner til tilfeller hvor en norsk mann har levert kvinner ved krisesenter hele fire ganger. NRK har tidligere omtalt at mange utenlandske kvinner velger å leve med volden, av frykt for å bli sendt ut av landet.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Kvinner med annen etnisk bakgrunn enn norsk med kort botid i landet er særlig sårbare i en situasjon der de utsettes for vold av en partner. Både manglende nettverk, språkkunnskaper og begrenset kunnskap om det norske samfunnet (hjelpeapparatet) bidrar til denne sårbarheten.

Det er relativt få saker hvor samme person er referanseperson for ektefelle, samboer eller forlovede mange ganger. I perioden 2004–2018 har om lag 1 850 personer vært referanseperson i sak om familieinnvandring med utenlandsk ektefelle, samboer eller forlovede mer enn én gang. I samme periode ble det innvilget 112 750 søknader om familieinnvandring med ektefelle, samboer eller forlovede. I perioden var bare om lag 30 personer referanseperson i tre ulike familieinnvandringssaker, og det var ett tilfelle hvor samme person var referanseperson i fire ulike familieinnvandringssaker. Jeg må imidlertid ta forbehold om at UDI ikke har statistikk fra før 2004, og at det derfor ikke kan utelukkes at flere har vært referanseperson mer enn to ganger. Videre kan tallene være usikre som følge av mulige feilregistreringer av referansepersoner. Jeg understreker også at det å hente ny ektefelle til Norge ikke er ensbetydende med at den tidligere ektefellen er dårlig behandlet.

Uavhengig av omfanget av gjentatt familieinnvandring, er det svært alvorlig når utenlandske statsborgere i en sårbar situasjon opplever vold i samlivsforholdet.

Lovgiver har ønsket å sikre at ofre for vold i nære relasjoner ikke tvinges til å velge mellom å reise ut av Norge og å bli værende i en voldelig familierelasjon. Det er derfor fastsatt i utlendingsloven § 53 at personer som har opplevd vold i samlivsforholdet, og som har hatt en oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer, etter søknad har rett til fortsatt opphold etter et samlivsbrudd. Beviskravet for mishandling er lavt, og bestemmelsen omfatter mishandling både av fysisk og psykisk art. Jeg bemerker at mishandlingsbestemmelsen i 2018 ble utvidet til å omfatte mishandling utført av andre enn samlivspartneren. Samtidig ble det gjort eksplisitt unntak fra kravet til sikret underhold i slike saker, og familie til EØS-borgere ble gitt en tilsvarende rett til opphold. Det er også gjennomført en rekke informasjonstiltak om mishandlingsbestemmelsen, herunder på UDIs egen informasjonsside om vold (udi.no/vold) og nettportalen dinutvei.no, samt informasjonsmateriell utarbeidet i samarbeid med sentrale aktører på feltet.

For å forhindre at utenlandske statsborgere havner i en situasjon med mishandling, følger det av utlendingsloven § 40 femte ledd at en ektefelle kan nektes oppholdstillatelse i familieetablering dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Det kan typisk være aktuelt å avslå en søknad på dette grunnlaget dersom referansepersonen har utsatt en tidligere ektefelle for mishandling.

Jeg vil også vurdere ytterligere tiltak for å hindre at utenlandske statsborgere kommer til Norge og havner i en situasjon hvor de blir utnyttet og mishandlet i samlivsforholdet. I den forbindelse vil jeg vise til regjeringens politiske plattform, hvor det fremgår at regjeringen vil stramme inn regelverk og praksis, og fremme tiltak bl.a. for å forhindre gjentagende familieinnvandring. Punktet i Granavolden-plattformen er under oppfølging i departementet. I forbindelse med dette arbeidet vil jeg vurdere å innføre en karantenetid for referansepersoner som også tidligere har fått ektefelle eller samboer til Norge.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å nevne at regjeringen nå arbeider med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planen legges frem i 2020 og skal blant





annet inneholde tiltak for å forebygge volden, beskytte og hjelpe utsatte. Situasjonen for særlig sårbare grupper vil i likhet med tidligere handlingsplaner bli viet stor oppmerksomhet.