Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:166 (2019-2020)
Innlevert: 25.10.2019
Sendt: 28.10.2019
Besvart: 05.11.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): India endret særstatusen til indiskkontrollert Kashmir i den indiske grunnloven 4. august i år. Siden dette har delstaten vært isolert fra omverdenen, og det rapporteres om omfattende brudd på menneskerettighetene, og økt spenning mellom atommaktene India og Pakistan.
Hva bidrar Norge med bilateralt og multilateralt for å stabilisere området, samt sikre grunnleggende rettigheter for befolkningen?

Begrunnelse

India endret særstatusen i indiskkontrollert Kashmir den 4. august i år ved at særstatusen tildelt indiskkontrollert Kashmir i den indiske grunnlovens paragraf 370 og 35 A ble satt ut av spill. Pakistan har reagert kraftig, og det har kommet ubekreftede meldinger om at Pakistan vil stenge sitt luftrom for flygninger fra India, og nedgradere Indias diplomatiske status. Indiskkontrollert Kashmir har siden vært utilgjengelig for omverdenen. Telefonlinjene var stengt i hele 72 dager, og delvis åpnet den 14. oktober. Internett er fortsatt stengt har BBC meldt. Folk kunne ikke kommunisere med sine familiemedlemmer om de var syke savnede eller hjelpetrengende. Vilkårlige arrestasjoner blir gjennomført, sannsynligvis er også enkelt fengslede brakt ut av Jammu & Kashmir for å sitte i fengsel andre steder i India. I tillegg sitter hundrevis av politiske aktivister, deriblant tre tidligere delstatsministre fengslet. Aljazeera meldte den 16.10.2019 at niåringer er blant tusenvis som sitter fengslet. The Telegraph meldte den 25.09.2019 om at rundt 13000 unge gutter, helt ned til 12 år, er bortført. Mange innbyggere i Kashmir har svart med sivil ulydighet. Den indiske regjeringen har gitt signaler om et ønske om å endre den befolkningssammensetningen, noe som regnes som brudd på den fjerde Genèvekonvensjonen artikkel 27. Butikkene, skolene, sykehusene og gatene er stengte og tomme. Menneskerettighetsaktivistene i området har som viktigste krav at den indiske regjeringen må gjeninnføre Artikkel 370 og 35A om delstatens opprinnelige status, gjenåpne fasttelefoner, mobilnett, internett, bredbåndtjenester med umiddelbar virkning, løslate alle politiske ledere, samfunnsaktivister, ungdom og barn og trekke tilbake alle rettssaker, samt trekke tilbake hæren og paramilitære styrker.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det indiske parlamentet vedtok 5. august å oppheve paragraf 370 i den indiske grunnloven, som omhandlet delstaten Jammu og Kashmirs særstilling i unionen. Jammu og Kashmir mistet dermed status som delvis autonom delstat, og området ble midlertidig omgjort til to territorier administrert av sentralmyndighetene. Vedtaket trådte i kraft 31. oktober.
Samtidig som parlamentet vedtok lovendringen innførte indiske myndigheter sikkerhetstiltak i deler av den tidligere delstaten. Det ble innført portforbud, og mobilnett og internett ble stengt. Et stort antall mennesker, inkludert flere opposisjonspolitikere, ble satt i husarrest. Myndighetene begrunnet sikkerhetstiltakene med et ønske om å hindre opptøyer og voldelige sammenstøt.
Den indiske regjeringen forklarer lovendringen med at delstatens særstilling har vært en kilde til nasjonal splittelse og et hinder for vekst og utvikling. Det framholdes at det aldri var meningen at delstatens særstilling skulle være permanent. Det har videre blitt gjort klart at fjerningen av paragraf 370 er et internt anliggende, innenfor grunnlovens rammer. I tråd med grunnlovens bestemmelser vil indisk høyesterett vurdere om vedtaket er lovmessig fattet. Fra norsk side vil vi følge nøye med på denne prosessen.
Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter uttrykker vi bekymring for menneskerettighetssituasjonen, og klare forventninger om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser i Kashmir. Dette inkluderer å opptre i tråd med folkeretten i sin håndtering av konflikten med Pakistan, en viktig underliggende årsak til spenningene i området.
Norge har ved gjentatte anledninger oppfordret India og Pakistan til å gå i dialog for å finne en fredelig løsning på den langvarige konflikten. En forutsetning for norsk engasjement i den bilaterale konflikten er at begge parter ønsker det. Dette er ikke tilfellet i denne situasjonen, og handlingsrommet er derfor begrenset for eksterne aktører.