Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:191 (2019-2020)
Innlevert: 29.10.2019
Sendt: 29.10.2019
Besvart: 06.11.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hva mener statsråden om enkelte forbrukslånsbanker praksis med oppkjøp av sentrale søkeord som "gjeldsregisteret" og overholdelsen av markedsføringsreglene generelt (i lys av Forbrukertilsynets rapporter), og vil statsråden gå nærmere gjennom reglene for å vurdere mulige innstramminger?

Begrunnelse

De siste årenes vekst i forbrukslån gir grunn til bekymring. Vi har som samfunn et sosialt medansvar for å forebygge at sårbare medmennesker pådrar seg en gjeld de ikke klarer å betjene. Om for mange husholdninger får en gjeld de ikke klarer å tilbakebetale, kan det på sikt også utgjøre en utfordring for landets finansielle stabilitet. De ikke-sosialistiske partiene har i regjering derfor gjort en rekke innstramminger for å bremse veksten i forbrukslån. Det er blant annet lagt ned forbud mot aggressiv markedsføring og forskriftsfestet strengere utlånsregler. Et av de ferskeste tiltakene er innføringen av et gjeldsregister, som har vært operasjonelt fra 1.juli. Gjeldsregisteret vil være et viktig verktøy for at bankene skal kunne foreta en korrekt kredittvurdering. Det vil også være et godt hjelpemiddel for forbrukere som ønsker å få oversikt over sin usikrede gjeld og rydde opp i økonomien. For folk som etter 1.juli ville få oversikt over sin utestående gjeld og søkte opp gjeldsregisteret på Google, var det imidlertid noe annet enn registeret som kom opp: tilbud om forbrukslån. Det skyldes at flere banker hadde kjøpt søkeordet "gjeldsregister". Den ivrige markedsføringen av forbrukslån foregår i mange kanaler og flater. Spill-reklamene og reklamene for forbrukslån går om hverandre på flere av TV-kanalene, og forbrukslånstilbud vil kunne dukke opp som reklameannonser i mailboksene til landets mange gmail-brukere. I tillegg erfares det at flere av bankene driver markedsføring som er helt på kanten og i gråsonen av regelverket. Forbrukertilsynet har også ved gjentatte anledninger avdekket at flere av forbrukslånsbankene over tid har brutt markedsføringsreglene. Undertegnede mener derfor det er på tide med en ny gjennomgang av regelverket, for å vurdere mulige innstramminger.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg vil innledningsvis si at jeg er glad for at vi nå har fått i gang ordningen med gjeldsinformasjon, eller gjeldsregister, som mange kjenner ordningen som. Bankene kan nå kontrollere hvor mye forbruksgjeld kunder som søker lån har fra før, noe som vil gjøre kredittvurderingene bedre og tryggere. Dette er et svært viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge gjeldsproblemer i private hushold. Ved siden av dette, vil gjeldsregistrene også kunne hjelpe forbrukerne til å få bedre oversikt over egen gjeld, og derved kanskje motivere eller påskynde de som har problemer til å finne en løsning. I den forbindelse er det ikke bra at det dukker opp reklame for mer kreditt i stedet for, eller i tillegg til, gjeldsregistrenes nettsider. Det er jo ikke ulovlig å kjøpe opp og bruke søkeord på denne måten, men, som jeg også tidligere har uttrykt, synes jeg det er en kynisk praksis. Problemet har for øvrig blitt mye mindre den senere tid, så det ser ut til at de som har benyttet denne formen for markedsføring har forstått dette selv også.
Når det gjelder spørsmålet om markedsføringsreglene på dette området generelt, vil jeg nevne at regjeringen over lengre tid har vært bekymret for situasjonen på markedet for forbrukslån, og satt inn flere tiltak for å bremse utviklingen. En forskrift om markedsføring av kreditt som ble fastsatt i april 2017 skal motvirke aggressiv og pågående kredittmarkedsføring som leder forbrukernes oppmerksomhet bort fra mulige negative konsekvenser ved låneopptaket. I februar i år fastsatte Finansdepartementet en forskrift med krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån. Forskriften stiller bl.a. krav om at den som innvilges forbrukslån må ha en viss betjeningsevne, ikke ha for mye gjeld i forhold til inntekten og at det må betales avdrag. Som det fremgår av Finansmarkedsmeldingen som ble lagt frem i april i år (Meld. St. 24 (2018-2019) s. 99) har Justis- og beredskapsdepartement nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede endringer i inkassoregelverket. Samme departement arbeider for tiden også med en ny finansavtalelov som vil ha betydning for forbrukslån. Når dette forslaget er fremlagt for Stortinget, vil regjeringen gjøre en vurdering av om det trengs ytterligere innstramminger av reglene for markedsføring av kreditt.
Som det fremgår, har regjeringen den siste tiden gjort et betydelig arbeid for å motvirke problemene på markedet for forbrukslån. Flere av tiltakene er relativt nye. Dersom det skulle vise seg at den ønskede effekten uteblir, vil vi måtte vurdere flere tiltak.