Skriftlig spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:192 (2019-2020)
Innlevert: 29.10.2019
Sendt: 30.10.2019
Besvart: 08.11.2019 av helseminister Bent Høie

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): Mener statsråden at NBTS skal drive opplæring eller på andre måter være sentrale i opprettelsen av nye behandlingstilbud for transpersoner, og hvordan mener statsråden at dette er en avmonopolisering av behandlingstilbudet?

Begrunnelse

I sitt svar til SVs forslag (Dok 8:167 S), skriver statsråden at:

«Helse Sør-Øst RHF opplyste før sommeren at de er i dialog med to helseforetak om å utvikle et regionalt utredningsteam innen kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens, i et regionalt samarbeid med Oslo universitetssykehus og Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme.»

Etter undertegnedes oppfatning innehar ikke NBTS kompetanse nok for å gi behandling til store deler av pasientgruppa de er pliktig å behandle, at de ikke forholder seg til ICD11 og de nye kriteriene for diagnosen kjønnsinkongruens og at de verken utreder eller behandler ikke-binære. Manglende kompetanse til å sette diagnoser på de som har tatt deler av sin kjønnsbekreftende behandling kommunalt eller privat er også en utfordring. NBTS skriver i klage til fylkesmannen i Agder:

«NBTS har ikke mulighet til å stille sikker diagnose eller kvalitetssikre det diagnostiske arbeidet når denne type behandling er påbegynt eller påbegynnes før man er ferdige med utredningen ved NBTS.»

I effekt betyr det også at NBTS, på tross av tydelig instruks fra statsråd Bent Høie, fortsetter sin praksis med å ikke gi helsehjelp til pasienter som har mottatt helsehjelp andre steder før de kommer til NBTS. NBTS er også tydelig på at de opplever det svært utfordrende å møte pasienter som har diagnoser fra før. De behandler heller ikke personer med en BMI over 30 eller personer som de betegner som rusmisbrukere. Den ovennevnte informasjon har kommet frem i klager NBTS har sendt til fylkesmannen, innlegg de har holdt hos Helsedirektoratet, deres egne nettsider, journalnotater delt med medlemmer og foredrag de selv holder for DPSer og andre rundt om i landet. Derfor er undertegnede i stor tvil om NBTS innehar kompetansen som er nødvendig for å drive opplæring av annet helsepersonell, og mener derfor det er uforsvarlig å bruke deres praksis som utgangspunkt for opprettelsen av nye tilbud. Dersom man tillater NBTS å ha en sentral rolle i dette vil vi ha de samme problemene på flere steder heller enn et helhetlig og forsvarlig behandlingstilbud. Om NBTS nok en gang får beholde sitt faglige monopol og definisjonsmakt i opprettelsen eller ansvarsfordelingen i et desentralisert tilbud vil hensikten med forslaget som er fremmet falle bort.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet er blitt forelagt for Helse Sør-Øst RHF som uttaler følgende:

"En landsfunksjon for transseksualisme ble etablert på Rikshospitalet i 1992. Tjenesten ble gjennomgått og vurdert faglig i 2008/2009 og godkjent som Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme 7. juli 2011, i henhold til gjeldende regelverk (jf. forskrift nr. 1706 og Veileder for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, sist revidert i februar 2019).
I 2017 ble det gjennomført en helhetlig gjennomgang av Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) og øvrige flerregionale og nasjonale behandlingstjenester. Målet med gjennomgangen var å vurdere følgende:
a) Om det er behov for endring/videreføring av tjenestene.
b) Om tjenestene har nådd sine egne kvalitetsmål.
c) Om tjenestene tilfredsstiller krav om likeverdig tilgjengelighet for hele landet.
Gjennomgangen ble gjort av en arbeidsgruppe med deltagere fra de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. […] Etter gjennomgangen besluttet Helse- og omsorgsdepartementet å videreføre Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme. Tjenesten forplikter seg til å formidle behandlingsresultater, delta i forskning og etablere forskningsnettverk, bidra i relevant undervisning, sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten og andre tjenesteytere, jf. § 4.4 i Veileder for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Det følger av dette at tjenesten har en forpliktelse til å bidra i arbeidet med å utvikle regionale utredningstilbud i regionen.
Behandlingstjenesten har de siste årene opplevd et betydelig økt antall henvisninger av personer med kjønnsinkongruens.
I 2018 ble et interregionalt utredningsarbeid ferdigstilt, og det ble konkludert med at det er nødvendig å styrke utrednings- og behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens. Helse Sør-Øst RHF har på bakgrunn av dette gitt Oslo universitetssykehus HF en ekstrabevilgning på to millioner kroner i 2019 for å styrke utredningskapasiteten ved NBTS. Videre har Helse Sør-Øst RHF bevilget fire millioner kroner for å etablere regionale utredningsteam ved ytterligere to helseforetak i Helse Sør-Øst. Det er etablert dialog mellom NBTS og aktuelle kliniske miljøer i Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF om styrking av tilbudet. Dette arbeidet legger til grunn forståelse av kjønnsinkongruens som fremkommer av diagnoseklassifikasjonen ICD-11.
ICD-10 er fortsatt den gjeldende diagnoseklassifikasjonen i Norge. Den reviderte versjonen (ICD-11) ble godkjent av Verdens helseorganisasjon i mai 2019 og det er ikke besluttet hvilket tidspunkt denne vil erstatte ICD-10 i Norge. Fra 2020 vil det imidlertid bli innført midlertidige koder i ICD-10 som gjenspeiler diagnosekriteriene for kjønnsinkongruens hos barn og unge og voksne i ICD-11, og som legges til grunn for videreutviklingen av tjenestetilbudet. Disse vil erstatte diagnosen «transseksualisme» (kode F64.0 i ICD-10).
Stortingsrepresentanten viser i sin begrunnelse til at tjenesten ikke gir helsehjelp til pasienter som har mottatt helsehjelp andre steder før de kommer til NBTS. Helse Sør-Øst RHF har i denne saken innhentet en redegjørelse fra NBTS, og får opplyst at tjenesten gir helsehjelp også til pasienter som har mottatt helsehjelp andre steder før de kommer til behandlingstjenesten. NBTS barn og unge tar imot alle som opplever kjønnsidentitetsutfordringer, kjønnsinkongruens og eventuelt kjønnsdysfori. Utforsking av kjønnsidentitet er en viktig del av utredningen der både binær og ikke-binær identitet er tema.
Helse Sør-Øst RHF kan for øvrig opplyse om at NBTS har tydeliggjort krav til henvisninger og har utviklet sjekklister for henvisere. Helse Sør-Øst RHF er kjent med at det har forekommet at henvisninger er blitt videresendt fra NBTS til relevant instans dersom det ikke er gjennomført grunnleggende utredning som spesifisert i kravene til henvisninger."