Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:193 (2019-2020)
Innlevert: 29.10.2019
Sendt: 30.10.2019
Besvart: 06.11.2019 av helseministeren Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvilke muligheter har ulike hjelpetiltak i dag for å fange opp et slikt nettverk og hva vil helseministeren gjøre for å forebygge negative og potensielt fatale konsekvenser av at unge møtes og påvirker hverandre på slike møteplasser?

Begrunnelse

27.10.2019 avslørte NRK i en Innafor-dokumentar et sosialt nettverk på bildedelingstjenesten Instagram hvor unge jenter deler bilder og tekster om selvskading og selvmord. Over 500 norske jenter deltar i nettverket og i løpet av få år har 15 jenter som var en del av nettverket begått selvmord.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Utviklingen vi har sett og som er avdekket av NRK om at mange unge i Norge oppsøker nettverk hvor det deles bilder og tekster om selvskading og selvmord er bekymringsfull. I disse nettverkene kan barn og unge være anonyme, og nettverkene er også skjulte.

Det viktigste hjelpetjenestene kan gjøre er å møte barn og unge slik at de opplever seg forstått og å tilby andre arenaer enn slike skjulte nettverk hvor de kan snakke om sine problemer og finne støtte, samt gi god helsehjelp.

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre tjenestene, og vi involverer barn og unge i arbeidet. Ventetidene går ned, og vi har fått flere hundre nye psykologstillinger i kommunene. Fra årsskiftet skal alle kommuner ha psykologkompetanse.



Psykisk helsevern for barn og unge har en viktig rolle i å forebygge, behandle og hjelpe barn og unge som er i risiko for, eller som har forsøkt å ta livet av seg. God utredning og behandling er vesentlig. Behandlere skal kartlegge aktuelle risikofaktorer i barn og unges liv. Ettersom sosiale medier er en sentral del av hverdagen hos mange barn og unge er det viktig å snakke med dem om dette, for å finne ut om det kan være kilde til vansker. Dersom sosiale medier fremstår som en risikofaktor bør det være et naturlig tema i behandlingen.

Pakkeforløpene innen psykisk helse og rus, barn og unge, har anbefalinger knyttet til kartlegging og oppfølging ved selvmordsrisiko. Der det fremkommer økt risiko for selvmord må det gjøres en løpende risikovurdering og iverksettelse av forebyggende tiltak. Vi vet at overganger er risikofylte perioder, og det er også rutiner for hva som skal gjøres ved avslutning av pakkeforløp. Generelle pakkeforløp på psykisk helse og rusområdet er innført i 2019 og alle som henvises til spesialisthelsetjenesten skal nå henvises til et pakkeforløp. Dette vil gi en mer systematisk oppmerksomhet mot selvmordsfare enn før.

Regjeringen arbeider nå med ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Arbeidet ledes av mitt departement. Skadelig innhold på internett er en del av planen. Jeg vil vurdere om helsepersonells kompetanse om skadelig innhold på internett bør inkluderes. Samtidig ser vi at det er nødvendig med et samarbeid mellom flere departementer og andre aktører for å bidra til å forebygge skadevirkninger av innhold på internett, og det må derfor være bred involvering i arbeidet med dette området.

Regjeringen arbeider allerede med denne problemstillingen på flere måter. Det er nylig gjennomført en norsk datainnsamling som del av det internasjonale forskningsprosjektet EU Kids Online for å få for mer kunnskap om barns bruk, risiko og erfaringer med internett.

I juni i år satte regjeringen ned et tverrfaglig utvalg med kompetanse fra jus, kriminologi, medievitskap, psykologi og pedagogikk, som skal se på hvordan barn kan vernes mot skadelig medieinnhold. Utvalget skal skissere tiltak som kan verne barn mot skadevirkninger av eksponering av innhold på elektroniske medier. Utvalget skal også vurdere hvordan barn selv produserer, publiserer og deler på nett. Det skal først og fremst vurderes forebyggende tiltak som kan gjøre barn tryggere og mer kompetente i møtet med digitale tjenester.

I dag foregår store deler av barn og unges oppvekst på internett. Sosiale medier er en naturlig del av barn og unges liv, og det kan ikke skilles mellom «virkelige liv» og «nettliv». Sosiale medier er en viktig arena som gir mange muligheter, blant annet for å få venner og å finne støtte når man har det vanskelig. Det er viktig å øke barn og unges kunnskap og bevissthet om de negative konsekvensene tilhørighet til disse nettverkene også kan ha. Det betyr at både foreldre og skole har en oppgave hvis betydning ikke kan overvurderes. Regjeringen innfører i 2020 det tverrfaglige temaet livsmestring og folkehelse i skolen. Dette skal medvirke til at elevene utvikler kompetanse som fremmer god helse og setter dem i stand til å håndtere ulike utfordringer i livet, for eksempel mediebruk, og bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Det betyr at også de som underviser må ha god kunnskap om slike nettverk og kunne se faresignalene når de opptrer.

Kunnskapen vår om aktivitet på sosiale medier og problemstillinger rundt dette er foreløpig ikke veldig stor, både regjeringen og jeg som helseminister vil fortsette å arbeide med disse temaene.