Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:202 (2019-2020)
Innlevert: 01.11.2019
Sendt: 01.11.2019
Besvart: 08.11.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Kva vil statsråden gjera for at norsk jordbruk har tilgang på plantevernmiddel som er naudsynt for å auka produksjonen av frukt og grønt i Noreg?

Begrunnelse

Det er brei semje om at låg bruk av plantevernmiddel er ei styrke ved norsk jordbruk. No har det kome signal frå næringa om at dei slit med å få tak i plantevernmiddel som er naudsynte for å oppretthalda produksjonen.
Det er ingen vinst for korkje miljø eller forbrukarar om dette inneber redusert norsk produksjon til fordel for import.
Ei utfordring verkar å vera at den norske marknaden er liten og at kostnaden med å få godkjent nye plantevernmiddel er høge.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Regelverket for godkjenning av plantevernmidler er EØS-harmonisert. Jeg er kjent med at flere aktive stoffer, som for eksempel har inngått i preparater til bruk i potet, ikke har blitt regodkjent på EU-nivå på grunn av uakseptabel risiko for helse og/eller miljø. Da mister de også godkjenningen i Norge. Det er viktig at vi kan ha tillit til at plantevernmidler som brukes her i landet, er vurdert å være akseptable å bruke, både for bøndenes og forbrukernes helse og med tanke på effekter på miljøet.

Mattilsynet har det faglige ansvaret for godkjenning av plantevernmidler som kan brukes i Norge. For at Mattilsynet skal vurdere godkjenning av et plantevernmiddel, må det foreligge en søknad, og det er en rekke dokumentasjonskrav som må oppfylles. Gebyrene for godkjenning av aktive stoffer og plantevernmidler skal svare til kostnadene Mattilsynet har for arbeidet med vurderingene.

Generelt er det også slik at tilgang til kjemiske plantevernmidler i en del mindre kulturer er begrenset fordi plantevernmiddelfirmaene ikke prioriterer å søke om godkjenning i små kulturer. Dette er en utfordring både i Norge og enkelte andre land. Regelverket åpner for at det kan søkes om bruksutvidelse for allerede godkjente preparater til bruk i små kulturer. Det avsettes midler over jordbruksavtalen for å legge til rette for at Norsk Landbruksrådgivning kan søke om slik godkjenning.

Det er også mange gode eksempel på plantevern uten bruk av kjemiske plantevernmidler.

Jeg har imidlertid forståelse for at situasjonen nå oppleves som vanskelig og jeg har mottatt henvendelser fra næringen. Jeg vil ha dialog med næringen om utfordringene og har bedt Mattilsynet om deres vurderinger av situasjonen.