Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:228 (2019-2020)
Innlevert: 05.11.2019
Sendt: 06.11.2019
Besvart: 11.11.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Aftenposten har avdekket at Det Islamske Kultursenter tilbyr en SFO-ordning i Drammen, Oslo og Nedre Eiker der barn sover i menighetens lokaler. Tilbudet minner om en religiøs internatskole og det fremstår som at det har fått vokse frem pga. et hull i lovverket, der en ikke må søke om tillatelse for å opprette tilbudet, har krav om kvalitet eller fører tilsyn. Dette kan ikke være opp til den enkelte kommune å avgjøre.
Vil statsråden ta snarlige grep for å stoppe dette og lignende tilbud, og tette hullet i lovverket?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det er grunn til å stille spørsmål ved ordningen Det Islamske Kultursenter har for muslimske barn, der barna oppholder seg og overnatter i menighetens lokaler i ukedagene etter skoletid. Selv om intensjonen om leksehjelp og trosundervisning skulle være god, er det uheldig dersom barn med innvandrerbakgrunn ikke får delta på arenaer med andre norske jevnaldrende. Det er en viktig forutsetning for at vi lykkes med integrering at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn tar del i arenaer for lek, læring og mestring også etter skoletid. Slik saken fremstår i Aftenposten, kan det se ut til at barna det gjelder deltar i mange aktiviteter og ordninger som hindrer dem i å utfolde seg i og ta del i lokalsamfunnet. Her er det viktig at kommunen går i dialog med foreldrene og trossamfunnet for å finne løsninger som fremmer integrering.

Ordningen som Det Islamske Kultursenter har for barn etter skoletid, er ikke en del av det ordinære SFO-tilbudet til kommunen og reguleres derfor ikke av opplæringslovens regler. Det er heller ikke egne regler for fritidstilbud som menigheter organiserer for barn etter skoletid.

Staten driver ikke stedlig tilsyn med frivillige organisasjoner, heller ikke med trossamfunn. Men hvis fylkesmannen blir gjort kjent med forhold i et tros- eller livssynssamfunn som kan være i strid med «rett og sømd», kan fylkesmannen be om en skriftlig redegjørelse eller oppsøke trossamfunnet for å opplyse saken. Jeg legger til grunn at Fylkesmannen vurderer behovet for videre oppfølging.

Barne- og familiedepartementet la 21. juni frem forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (Prop. 130 L (2018-2019)). Lovforslaget definerer noen alvorlige forhold som kan gi grunnlag for å nekte eller trekke tilbake tilskudd fra tros- og livssynssamfunnene. Det foreslås også rapportering på særskilte forhold og dermed tettere tilsyn med registrerte tros- og livssynssamfunn. Det gjelder for eksempel barns situasjon.

Jeg vil avslutningsvis vise til at de mekanismer som ellers eksisterer for varsling og tiltak når barn utsettes for skadelige handlinger eller omstendigheter, også gjelder for tros- og livssynssamfunn.