Solfrid Lerbrekk (SV): Kan statsråden redegjøre for den økonomiske situasjonen i Haugalandspakken, herunder hvor stor gjelden er, hvor mye Haugalandspakken har av tilgjengelige økonomiske midler (bankinnskudd, aksjer osv.), hvor mye penger som er til rådighet i gjenværende innkrevingsperiode for prosjekter der byggingen ikke har startet enda, hvor mye penger som til nå har blitt brukt til å planlegge prosjekter som har blitt eller vil bli skrotet, samt årsaken til at innkrevingskostnadene økte med nærmere 11 millioner kroner (45 %) fra 2017 til 2018, etter at Ferde overtok innkrevingen?
Begrunnelse
Haugalandspakken har store økonomiske problemer. Dette skyldes dårlig planlegging, der svært mange prosjekter har blitt betydelig dyrere enn først estimert av Statens vegvesen. Dette har medført at Haugalandspakken i 2013 kuttet 14 prosjekter, med beregnede kostnader på 1,87 milliarder 2015-kroner. Bare to år etter at de 14 prosjektene var borte, fikk politikerne vite at Haugalandspakken lå an til å mangle ytterligere rundt 1,8 milliarder kr. Derfor vedtok de aktuelle kommunene, samt fylkestinget i Rogaland å doble bomtakstene.
Takstøkningen blir det trolig ikke noe av, noe som nå gjør at Haugalandspakken må kutte et sted mellom 1,55 milliarder og 2,4 milliarder kr (ifølge Haugesunds Avis). Ut fra den tidligere historien til Haugalandspakken er det grunn til å tro at det endelige tallet blir langt nærmere 2,4 milliarder kr enn 1,55 milliarder kr.
Den 3. desember skal den politiske styringsgruppen ha et nytt møte, der det er ventet at de får skissert mulige løsninger på de økonomiske problemene. I den forbindelse er det viktig med klarhet i de økonomiske forholdene i Haugalandspakken, både for politikerne, men også for befolkningen som betaler det meste av prosjektene. Det mest relevante i så måte, både for politikerne og bilistene, er å vite hvor mye penger Haugalandspakken har til rådighet for ikke-påbegynte prosjekter innenfor gjenværende innkrevingsperiode (dvs. frem til og med 2023). Dette beløpet vil legge føringer for hvordan de aktuelle kommunestyrene ønsker å prioritere sine siste midler i Haugalandspakken når mange prosjekter nå igjen må skrotes og nedskaleres.
Jeg ønsker også å ta med at økonomien til Haugalandspakken i mye større grad burde fremkommet av Haugalandspakkens nettsider. Nettsider som for øvrig sjelden oppdateres, og der man ikke finner informasjon verken om den økonomiske situasjonen i Haugalandspakken, referater fra styringsgruppemøter eller andre relevante dokumenter. Dette bidrar til å svekke Hauglandspakkens legitimitet hos befolkningen på Haugalandet.