Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:235 (2019-2020)
Innlevert: 06.11.2019
Sendt: 06.11.2019
Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren
Besvart: 13.11.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Nordland fylkesting har sendt Finansdepartementet en uttalelse om frivilligsentraler som viser til at å endre innretningen bort fra en særskilt fordeling pr frivilligsentral vil ha svært negativ effekt i Nordland. Det vil bety nedlegginger av aktiviteter som fremmer fellesskap og folkehelse, integrering og inkludering.
Med denne kunnskapen om at endringen vil slå negativt ut for Nordland, og for 3/4 av alle kommunene i Norge, vil ministeren gå bort fra den planlagte endringen og la frivilligsentralene leve videre?

Begrunnelse

Fra 2021 vil midler til frivillighet, som primært er organisert gjennom landets mange frivilligsentraler, endre innretning fra særskilt fordeling pr frivilligsentral til en sum pr innbygger som en del av innbyggertilskuddet til kommunene. Den totale summen fra staten vil forbli den samme, men ny fordeling vil få svært alvorlige konsekvenser for flertallet av kommunene i Nordland. I dette tilfellet virker det mot sin hensikt å fjerne øremerkede midler.
Kommuner med én frivilligsentral fikk i 2019 kr 414 000, lagt inn som midler til særskilt fordeling, tidligere var dette et rent statlig tilskudd til sentralene. Fra 2021 legges dette inn i frie tilskudd til kommunene. På landsbasis vil 3/4 av kommunene få et redusert tilskudd.
Det å miste frivilligsentralene i mange av kommunene i Nordland, vil ha svært negativ effekt for særlig eldre og ensomme, men også for lag og foreninger. Det vil bety en stopp i aktiviteter som fremmer fellesskap og folkehelse, integrering og inkludering. Enkelte sentraler organiserer frivillig følge på helsereiser for eldre og andre som ikke kan reise alene til helseundersøkelser og sykehus. I Nordland kan slike reiser ta lang tid og være svært krevende for de som trenger hjelp.
Frivilligsentralene er viktig for mange mennesker og sparer samfunnet for store ekstrakostnader. Derfor må ikke den planlagte, nye innretningen gjennomføres. Ordningen må fortsette som i dag.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Forslaget om å overføre ansvaret for frivilligsentralene fra stat til kommune ble fremmet i Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Forslaget ble vedtatt av et flertall på Stortinget. Det ble besluttet at tilskuddet skulle innlemmes i kommunenes rammetilskudd, og at tilskuddet skulle gis en særskilt fordeling. Tilskuddet skulle også trappes opp. Det ble varslet at midlene skulle fordeles særskilt i en overgangsperiode på fire år (2017-2020).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket fra 2015 ved å sørge for en økning av bevilgningen til kommuner med frivilligsentraler fra 118 millioner kroner til over 200 millioner i 2020. I 2019 ble rekordhøye 187 mill. kroner gitt i særskilt fordelte rammetilskuddsmidler til 358 kommuner med frivilligsentral. I 2020 er det foreslått fordelt om lag 200 millioner kroner til kommuner med frivilligsentral. Den betydelige økningen i statlig støtte i overgangsperioden fra 2017 til 2020 har gitt og gir kommuner og frivilligsentraler et handlingsrom til å planlegge og utvikle et samarbeid som gir styrket frivillighet lokalt. Det har etter det Kulturdepartementet har fått opplyst vokst frem 100 nye frivilligsentraler i overgangsperioden.
Formålet med beslutningen om å innlemme det statlige tilskuddet til frivilligsentralene i kommunenes ramme, er å gi kommunene et større og mer helhetlig ansvar og et sterkere forhold til frivilligheten lokalt. Regjeringen har tillit til at de beste løsningene utvikles lokalt, i samspillet mellom frivilligheten og lokale myndigheter. Lokale behov, vurderinger og prioriteringer bør ligge til grunn for støtten til frivilligheten.
Finansiering gjennom rammetilskuddet skal gi kommunene mulighet til å prioritere bruk av egne midler. Kommunene vil nå få midler uavhengig av om de organiserer dette arbeidet gjennom en frivilligsentral, eller på en annen egnet måte. I dag er det kun kommuner som organiserer arbeidet gjennom en frivilligsentral som får ekstra midler til dette, mens kommuner med en annen organisering ikke får ta del i disse midlene. Dette vil endres når midlene fordeles til alle kommuner etter de ordinære kriteriene.
Da det statlige tilskuddet til frivilligsentraler ble overført til kommunene ble det klart kommunisert hva staten forventer seg av kommunene for de pengene som er lagt inn i rammen. Med økte bevilgning følger også en klar forventning fra staten om at kommunene bruker disse midlene på å styrke sin lokale frivillighet generelt og frivilligsentralene spesielt.
Jeg har stor forståelse for at frivilligsentralene i kommuner som får lavere overføringen i rammetilskuddet enn det øremerkede tilskuddet til frivilligsentraler frykter at dette skal gå ut over deres aktivitet. Samtidig har jeg stor tiltro til at kommunepolitikerne ønsker å opprettholde gode tilbud for innbyggerne sine. Ikke bare fordi de får statlig støtte til det, men fordi de ser at det gagner lokalsamfunnet.
Det er for tidlig å konkludere med hvilken effekt overføring av ansvaret for frivillighetssentralene fra stat til kommune har hatt med tanke på utviklingen av frivilligheten i kommunene. I Meld. St. 10 (2018-2019) som ble behandlet i Stortinget 16. mai 2019 har derfor regjeringen foreslått å kartlegge eventuelle endringer i det samlede bildet av frivilligheten i kommunene.