Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:241 (2019-2020)
Innlevert: 07.11.2019
Sendt: 07.11.2019
Besvart: 14.11.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): I petroleumsloven står det at ressursene skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas hensyn til distriktpolitiske interesser.
Hvordan sikrer ministeren at dette blir fulgt opp i praksis?

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Bestemmelsen i petroleumsloven § 1-2 andre ledd om at Norges petroleumsressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode har vært utgangspunktet for petroleumspoltikken fra starten. Gjennomføringen av petroleumspolitikken har regelmessig vært forankret i Stortinget, sist nedfelt i stortingsdokumentene Meld. St. 28 (2010-2011), Prop. 114 S (2014-2015) og Prop. 80 S (2017-2018). Det har vært bred enighet om hovedmålet i politikken som er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode.

Sentralt for å nå dette målet er å opprettholde en slagkraftig petroleumsindustri i Norge over tid. Det gjør en best gjennom å legge til rette for økt utvinning fra felt, utbygging av funn og fortsatt leting etter nye felt, samt gjennom å bidra til forskning og utvikling i næringen. Dette er derfor nøkkelelementer i petroleumspolitikken som har ligget fast i lang tid.

Petroleumsnæringen er vår største og viktigste næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi.

Verdiskapingen i næringen er svært stor. Bruttoproduktet per sysselsatt i næringen var i 2018 på 21,8 mill. kroner. For fastlandsøkonomien samlet var bruttoprodukt per sysselsatt på 0,9 mill. kroner.

Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til nærmere 250 mrd for 2020 alene. Virksomheten er derigjennom en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten.

Etterspørselen fra leting, utbygging, drift og nedstengning på norsk sokkel utgjør samlet sett et marked på over 200 mrd. kroner per år. Dette er et marked der norskbaserte leverandører har vært konkurransedyktige og derfor har vunnet mange oppdrag. Siden 2000-tallet har norsk leverandørindustri også gradvis økt sin aktivitet i utenlandske markeder. Leverandører som helt eller delvis leverer til petroleumsvirksomheten består av over 1 100 selskaper over hele landet, noe som medfører store ringvirkninger på fastlandet. I følge Statisk Sentralbyrå var i 2017 om lag 170 200 sysselsatt i den norske økonomien direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen. I tillegg var 70 000 personer sysselsatt i tilknytning til eksporten fra norsk leverandørindustri i 2017 (Menon, 2019).

Forvaltningen av petroleumsressursene har vært en stor suksess. Gjennom å videreføre en forutsigbar, stabil og faktabasert petroleumspolikk ligger det godt til rette for at næringen også fremover vil komme hele det norske samfunn til gode.