Skriftlig spørsmål fra Solveig Skaugvoll Foss (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:248 (2019-2020)
Innlevert: 07.11.2019
Sendt: 08.11.2019
Besvart: 13.11.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Solveig Skaugvoll Foss (SV)

Spørsmål

Solveig Skaugvoll Foss (SV): Høyreekstreme holdninger og aktiviteter er på frammarsj i Europa. Også i flere norske byer har høyreekstremister den siste tiden fått tillatelse til å avholde arrangementer med hatefulle budskap mot mennesker med en annen etnisk bakgrunn, seksuell legning eller funksjonsevne enn dem selv. Aktivistene som stadig avholder motdemonstrasjoner utenfor arrangementene til høyreekstremistene bidrar til å begrense framgangen til denne farlige og hatefulle ideologien.
Hvilken beskyttelse forventer statsråden at politiet gir antirasistiske aktivister?

Begrunnelse

Flere av de høyreekstreme som nå jobber for å bygge opp innvandringsfiendtlige miljøer i Norge er selverklærte nynazister som tidligere har blitt straffedømt for voldshandlinger i andre nordiske land. Skulle de lykkes med å bygge opp slike miljøer, er det giftig for samfunnet vårt. Derfor er jeg takknemlig for motstanden de får fra antirasistiske aktivister som opererer på en ikke-voldelig, men likevel tydelig og høylytt måte.
En av de høyreekstreme aktivitetene som har funnet sted den siste tiden skjedde i Oslo forrige helg, da en gruppe høyreekstreme samlet seg for å avholde et forum om «rasebiologi». De leide da et lokale som vanligvis fungerer som et dagsenter for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner. Ettersom brukerne av dette senteret er blant gruppene som blir lagt for hat av forumet, ba utleier politiet om bistand til å fjerne forumets deltagere så fort utleier ble klar over hva forumets tema var. Politiet avslo ønsket om å eskortere deltagerne bort, med begrunnelse om at det var tryggere å la forumet fortsette.
Utenfor forumet var aktivister samlet for å rope antirasistiske slagord. 28 av disse endte opp med å bli fraktet tilbake til politistasjonen for å tilbringe natta i isolat på glattcelle, og senere bøtelagt for brudd på straffeprosessloven § 181 første ledd for å ha forstyrret offentlig ro og orden.
Vi som ikke var tilstede da dette skjedde skal være forsiktige med å uttale oss om forholdene, men vi må ta på alvor at fredelige antirasistiske aktivister føler seg urettferdig behandlet, og opplever at politiet var mer opptatte av å beskytte høyreekstremistene enn å beskytte de som sto opp mot dem. Noen politidistrikt velger ofte å tillate at høyreekstreme sprer sin ideologi i det offentlige rom, og dette fordrer at politiet må være rede for å beskytte mennesker som ønsker å protestere mot dette farlige budskapet.
Jeg verken forventer eller ønsker at justisdepartementet skal involvere seg i enkelthendelsene, men jeg er interessert i å vite om statsråden mener at de antirasistiske aktivistene får god nok beskyttelse når de legger inn en viktig innsats for å bekjempe høyreekstremisme.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Politiets oppgave ved politiske markeringer eller demonstrasjoner er å ivareta ro, orden og sikkerhet, samt å bidra til at alle som ønsker det får ytre seg. Dette gjelder uavhengig av hvilke aktører som demonstrerer eller deltar i motdemonstrasjon.

Politiet kan sette vilkår for å ivareta ro, orden og sikkerhet. Andre hensyn skal ikke politiet vektlegge, og politiet kan bare nekte en demonstrasjon hvis det ikke er mulig å gjennomføre markeringen på en forsvarlig måte.

Ytringsfriheten gjør at politiet må være tilbakeholdne med å gripe inn ved denne type oppdrag enn ved andre arrangementer og ulovligheter. Politiets plikt til å gripe inn ovenfor ordensforstyrrelser og straffbare handlinger må hele tiden veies mot retten til å ytre seg fritt i denne sammenheng.