Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:243 (2019-2020)
Innlevert: 07.11.2019
Sendt: 08.11.2019
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 14.11.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Hva er galt med klimaregnskapet på side 13 i Norges miljøvernforbunds Miljømagasinet nr. 1-2019, og hvorledes har NVE funnet frem til sitt tall?

Begrunnelse

Det vises til Norges miljøvernforbunds Miljømagasinet nr. 1-2019 som jeg regner med at departementet har studert nøye. På sidene 12 og 13 påstås det at vindkraft er negativ for klimaet når de totale utslipp som trengs for å sette opp vindmøllene med livsløpsanalyser på produksjon, av alt som er med i en vindmølle, og transport av deler og montering på oppstillingsstedet. Det påstås at NVEs tall på utslipp fra vindkraft på 20 g/kwh er feil at de korrekte tall varierer fra 32 g/kwh til 213 g/kwh avhengig av om vindmøllen plasseres på fjell, i skog, grunn myr eller dyp myr. Mitt spørsmål dreier seg altså om hvilke feil NMF som er i fremstillingen, og hvorledes NVE har funnet frem til sitt tall.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Norges Miljøvernforbund har presentert et klimaregnskap for etablering av vindkraft. Det viser et anslag på 32 gram CO2 per kilowattime ved plassering av vindkraftturbiner på fjellgrunn (Miljømagasinet nr. 1-2019).

NVE har hatt en gjennomgang av utførte livssyklusanalyser som er fagfellevurdert og som har benyttet anerkjente metodikker. Resultater fra disse analysene viser klimagassutslipp ved etablering av vindkraft som varierer fra 3 til 46 gram CO2 per kWh, med et gjennomsnitt på 9 gram. Anslaget fra Miljøvernforbundet kan være noe høyt fordi en baserer seg på mindre vindturbiner og kortere levetid på teknologien enn det som gjelder for nyere vindkraftverk. Likevel er selv et anslag på 32 gram CO2 per kWh svært lavt sammenlignet med utslipp fra et kullkraftverk eller gasskraftverk.

I Norge bygges de fleste vindkraftverkene på fjell og åser der jordsmonnet er tynt og det er mulig å forankre turbinene i fjell. Der veier går gjennom dyp jord gjenbrukes massene slik at karbonet i jorda ikke frigjøres. Om veier unntaksvis må gå gjennom myr er det vanlig å bygge såkalte "flytende veier" som gjør at grunnvannstanden opprettholdes og karbonet i myra beholdes. Jeg mener derfor vi har god dokumentasjon på at vindkraftutbygging i Norge gir mindre klimagassutslipp enn det Norges Miljøvernforbund legger til grunn. I tillegg vil fornybar energi bidra til elektrifisering i stadig flere samfunnssektorer, og dermed bidra positivt for å redusere klimagassutslipp.