Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:263 (2019-2020)
Innlevert: 08.11.2019
Sendt: 11.11.2019
Besvart: 18.11.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Kommunaldepartementet har flere ganger de siste årene sagt at økte krav til fleksibilitet vil øke byggekostnadene, uten at det er gitt belegg for dette.
Kan statsråden dokumentere påstandene om at mer fleksibilitet øker byggekostnadene og er statsråden villig til å revurdere beregningsgrunnlaget, og iverksette riktig tolkning av TEK 17 med 80 % fleksibilitet?

Begrunnelse

Regjeringen foreslo i fjor å øke krav til energifleksibilitet i dagens forskrift, noe som vil øke markedet for forskjellige fornybare oppvarmingsløsninger i nye bygg.
Tilstrekkelige krav til energifleksible oppvarmingsløsninger er dessuten er forutsetning for at man får utnyttet spillvarmeressurser i byene, noe som henger tett sammen med arbeidet for en sirkulær økonomi.
Utnyttelse av alternativer oppvarmingsløsninger vil også rydde plass i kraftnettet til annen, nødvendig elektrifisering, samtidig er energikostnadene for brukeren blir lavere med vannbårne systemer.
Kommunaldepartementet har flere ganger de siste årene sagt at økte krav til fleksibilitet vil øke byggekostnadene, uten at det er gitt belegg for dette.
Andre deler av bygge- og VVSbransjen har de siste årene tatt regjeringens signaler om teknologiutvikling, og utviklet forenklede og rimeligere oppvarmingsløsninger, med kostnader på linje med elektrisk oppvarming.
Entreprenører melder at byggekostnadene har stått stille de siste 15 årene, mens boligprisene har økt.
Vi vil i den anledning vise til uttalelser fra Veidekke Entreprenør:

"– Eiendomsutviklere og byggherrer ønsker å skape et bilde av at entreprenørene har økt byggekostnadene, og at dette er en av hovedårsakene til at det er dyrt å kjøpe bolig i Norge. Boligprisene har steget mye de siste 15 årene, men vi som entreprenører ser at byggekostnadene i samme periode har vært tilnærmet flate. Det som har skjedd er at utbyggerne har økt sin fortjeneste, siden de betaler omtrent det samme for å bygge som før."

https://www.vvsforum.no/2019/hoye-industrialiseringsambisjoner-byggeprosjektet-pa-ulven/

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for energieffektive bygg med hensiktsmessige løsninger for energiforsyning.
I fjor hadde vi forslag til skjerping av energiforsyningskravet for bygg over 1000 m2 på høring. Forslaget var at disse byggene skulle ha energifleksible varmesystem som dekket minimum 80 prosent av varmebehovet. Kostnader og andre konsekvenser av å skjerpe energiforsyningskravet var omtalt i høringsnotatet. Konsekvenser er dokumentert i utredninger som var vedlagt høringen.
Vi valgte å ikke gå videre med forslaget, da det vil gi økte kostnader, mens gevinster er usikre, og fordi det er flere pågående prosesser som vil ha betydning for energikrav i bygg. Stortinget ga i klimaforliket i 2012 føringer om at energikravene skal skjerpes til nesten nullenerginivå i 2020. Vi har dessuten prosesser med EUs bygningsenergidirektiv som kan innebære endringer i bygningsregelverket. Regjeringen ønsker å se helhetlig på energikrav i forbindelse med dette. Det vil gi bedre grunnlag for en mest mulig hensiktsmessig innretning på kravene. Jeg vil derfor vurdere energiforsyningskravet videre i sammenheng med utvikling av energikravene i tråd med klimaforliket.