Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:271 (2019-2020)
Innlevert: 09.11.2019
Sendt: 11.11.2019
Besvart: 19.11.2019 av helseminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hvor mener statsråden det er rimelig å sette grensen for dokumentert effekt av et legemiddel, ved behandling av saker om refusjon?

Begrunnelse

Viser til sak i Gudbrandsdølen Dagningen fra 7.11 2019. I denne saken fremgår det at Helfo har gitt avslag på refusjon for et legemiddel som kunne sikre at en pasient ikke blir varig ufør. I Helfos vedtak heter det bl.a. at det ikke er relevant for dem å høre pasientens egen opplevelse av effekt, og pasienten lurer på hvordan han som enkeltperson skal kunne framskaffe den nødvendige dokumentasjon for å få dette legemiddelet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regelverket for folketrygdens dekning av legemiddelutgifter ble endret 1. januar 2018. Endringene i regelverket er i tråd med prinsippene for prioritering, og innebærer blant annet at behandlingen skal være vurdert ut fra nytte, ressursbruk og tilstandens alvorlighet. Dette har Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Prioriteringsmeldingen.
Det kan ytes stønad til legemidler etter individuell søknad (§ 3) for bruk som ikke er omfattet av forhåndsgodkjent refusjon etter § 2, når det for den enkelte pasient kan dokumenteres at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet hensyntatt tilstandens alvorlighet. Det er imidlertid også en forutsetning for stønad at det foreligger tilstrekkelig god effektdokumentasjon.
Gjennom den individuelle ordningen kan det ytes stønad til legemidler brukt utenfor godkjent bruksområde, samt til legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge. Det stilles som krav for stønad at relevante markedsførte legemidler med godkjent medisinsk indikasjon er forsøkt. I tillegg må det foreligge en vitenskapelig godt dokumentert og klinisk relevant virkning for den aktuelle sykdommen på gruppenivå.
Dersom det søkes om individuell stønad for et legemiddel som ikke er godkjent i EØS for det aktuelle bruksområdet, er det den søkende legens ansvar å framskaffe og legge ved nødvendig dokumentasjon. Dokumentasjonen skal være publisert i vitenskapelig tidsskrift eller database. Helfo vurderer i slike tilfeller om effektdokumentasjonen er tilstrekkelig til å kunne innvilge stønad. I rundskriv til folketrygdloven § 5-14 fremgår det nærmere hvilke krav som stilles til effektdokumentasjon.
Kravet til at effekten må være vitenskapelig dokumentert, gjør også at forhold som opplevd effekt hos den enkelte pasient ikke kan vektlegges i vurderingen av søknader om stønad.