Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:280 (2019-2020)
Innlevert: 11.11.2019
Sendt: 11.11.2019
Besvart: 18.11.2019 av helseminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Regjeringen foreslår en innstramming i stønad til tannregulering i statsbudsjettet for 2020. Anslått innsparing er 50,5 mill. kroner i 2020 og 130 mill. koner på sikt. Helsedirektoratet publiserte en rapport 4.11.19 med forslag til en annen innretning for stønad til tannregulering enn regjeringens.
Kan helseministeren gjøre rede for forslag i rapport IS-2862 sammenliknet med regjeringens forslag til innretning på tiltaket og om det vil være mulig å oppnå samme innsparingseffekt gjennom å følge tilrådingen i rapporten?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2020 har regjeringen foreslått innstramming i stønad til tannregulering, med gradvis innfasing. Innstrammingen gjelder tilstander i gruppe c, som er gruppen med lavest stønadssats.
Etter at statsbudsjettet ble lagt fram, har Helsedirektoratet lagt frem en rapport IS-2862 utarbeidet i samarbeid med Den norske tannlegeforening og Norsk kjeveortopedisk forening. I rapporten foreslås nye kriterier for prioritering av stønad til kjeveortopedi, med en innstramming av kriteriene for tilstander i gruppe c.
Nye kriterier i gruppe c tar utgangspunkt i alvorlighet, kombinasjon av flere tilstander, funksjonsproblemer og psykisk belastning/sosial mestring. Alle undergrupper i punkt c beholdes, men det foreslås strammere kriterier slik at færre pasienter enn før beholder stønad. Dette forslaget har dermed en annen innretning enn regjeringens forslag i statsbudsjettet med hensyn til gruppe c.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Departementet ga i februar 2019 Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere stønad til tannregulering i lys av prioriteringskriterier foreslått av Blankholm-utvalget, som avga sin innstilling i desember 2018. Utvalget holdt tannregulering fram som et eksempel på et område som ikke var utformet i tråd med prinsippene for prioritering. Tannregulering var på det tidspunkt omfattet av to tidligere utredninger fra Helsedirektoratet, én fra 2014 og én fra 2017.
I oppdraget fra februar 2019 ba departementet Helsedirektoratet om å inngå et samarbeid med fagmiljøene på feltet. De dannet en arbeidsgruppe med Den norske tannlegeforening og Norsk kjeveortopedisk forening, og rapporten kom, noe forsinket, i november 2019.
Med denne rapporten har Tannlegeforeningen og Norsk kjeveortopedisk forening gått inn i et konstruktivt samarbeid med Helsedirektoratet. Det synes å være faglig enighet om nye og strammere vilkår for stønadsordningen for tannregulering. Det er jeg veldig godt fornøyd med.
I statsbudsjettet for 2020 foreslås det å avvikle stønadsordningen for de fleste tilstandene som i dag hører inn under gruppe 8c klart behov. Dagens regelverk gir stønad på grunnlag av seks ulike tannstillingsforhold, inndelt i undergrupper c1˗c6. Det foreslås å avvikle stønad i gruppene c1˗c5 samt deler av c6. Dette er tannstillingsforhold som i hovedsak er av kosmetisk/estetisk karakter. Tilstandene anses ikke å ha betydning for tannhelsen generelt, eller for sentrale funksjoner knyttet til å bite, tygge eller snakke.
I rapport IS-2862 fra Helsedirektoratet foreslås en ny innretning i stønadsvilkårene, basert på fire kriterier – alvorlighet, kombinasjon av flere samtidige tilstander, funksjonsproblemer og psykisk belastning/sosial mestring. Stønad beholdes i alle undergruppene c1-c6, men med stramme kriterier slik at et mindretall av individene i hver undergruppe fortsatt gis stønad. For et begrenset antall barn og unge i undergruppe c4, foreslås det å flytte dem opp i stønadsgruppe b, med høyere stønadssats enn i gruppe c. Samlet anslår direktoratet at 7800 færre pasienter hvert år vil starte opp behandling, sammenliknet med dagens omfang. Samlet innsparing (helårseffekt) anslås til 78,5 mill. kroner. Helsedirektoratet har ikke angitt innsparingseffekt i 2020. Til sammenlikning er det i regjeringens budsjettforslag lagt til grunn en innsparing i 2020 på 50,5 mill. kroner og en helårseffekt på sikt på om lag 130 mill. kroner.
Hovedinnretningen i Helsedirektoratets rapport IS-2862 er med andre ord i samsvar med regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2020 om innstramming i vilkår og avgrensning mot estetisk behandling. Innretningen i omleggingen avviker imidlertid fra regjeringens forslag, ved at alle undergrupper c1-c6 beholdes. Omfanget av anslått innsparing på sikt er dessuten lavere enn det regjeringen har lagt opp til i statsbudsjettet.
Innføres nye kriterier som foreslått i rapporten, er det trolig nødvendig å tilpasse både regelverk og takster slik at besparelsene for 2020 som er foreslått i statsbudsjettet oppnås. Spesielt kan det bli nødvendig å begrense rommet for skjønn/individuell vurdering i bruken av kriterier. Det kan også bli behov for supplerende tiltak gjennom reduksjon av enkelttakster. Departementets arbeid med regelverk og takster for 2020 ferdigstilles etter at Stortingets budsjettvedtak foreligger. Foreldrene slipper dermed også presset som dagens regler fører til.