Kjersti Toppe (Sp): Definisjonen av hva som skal registreres som enetiltak i barnevernet ble endret i 2018.
Hvor mange barn bor i dag i tiltak som tidligere ville vært rapportert inn som enetiltak under definisjonen fra 2012, men som i Bufdirs nye definisjon faller utenfor?
Begrunnelse
Bufdir og statsråden har opplyst om at det er en betydelig nedgang i bruken av enetiltak i barnevernet. I svar på skriftlig spørsmål 24.10.2019 (Dokument nr. 15:99 (2019-2020) skriver statsråden: «Siden den detaljerte rapporteringen kom på plass i slutten av 2018, har det kun vært fire nye plasseringer i enetiltak».
Den detaljerte rapporteringen statsråden viser til, kan ha ført til at barn som bor alene i tiltak, tidligere definert som enetiltak, fra slutten av 2018 ikke faller inn under definisjonen av enetiltak og dermed ikke registreres.
I 2017 besluttet Bufdir å gjennomføre en gjennomgang av enetiltak. Rapport om bruken av enetiltak ble utarbeidet av Bufetat Region Sør. I denne rapporten var definisjonen på enetiltak ifølge Kvalitetskrav for barneverninstitusjon og omsorgssentre for mindreårige, datert per 9. mai 2012, følgende:
«Et enetiltak er når et barn er plassert alene sammen med en eller flere miljøarbeidere, i et hus i en gitt periode, og omfatter godkjente enetiltak i private eller kommunale institusjoner samt kvalitetssikrede enetiltak i statlige institusjoner.»
Den detaljerte rapporteringen statsråden viser til i svar på skriftlig spørsmål 24.10.2019, som ble innført i slutten av 2018, gjøres etter denne definisjonen:
«Opphold i godkjent eller kvalitetssikret barnevernsinstitusjon der barn ikke bor sammen med andre barn og dette er begrunnet særskilt i forhold knyttet til ivaretagelse av barna, ansatte eller andre.»
Den nye definisjonen av enetiltak i befatter ikke barn som av andre grunner bor alene i institusjon. Forskjellene på de to definisjonene er at når ingen har besluttet at barna skal bo alene, men de likevel gjør det av ulike grunner, så skal ikke lenger tiltaket registreres som enetiltak.