Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:324 (2019-2020)
Innlevert: 15.11.2019
Sendt: 18.11.2019
Besvart: 25.11.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Definisjonen av hva som skal registreres som enetiltak i barnevernet ble endret i 2018.
Hvor mange barn bor i dag i tiltak som tidligere ville vært rapportert inn som enetiltak under definisjonen fra 2012, men som i Bufdirs nye definisjon faller utenfor?

Begrunnelse

Bufdir og statsråden har opplyst om at det er en betydelig nedgang i bruken av enetiltak i barnevernet. I svar på skriftlig spørsmål 24.10.2019 (Dokument nr. 15:99 (2019-2020) skriver statsråden: «Siden den detaljerte rapporteringen kom på plass i slutten av 2018, har det kun vært fire nye plasseringer i enetiltak».
Den detaljerte rapporteringen statsråden viser til, kan ha ført til at barn som bor alene i tiltak, tidligere definert som enetiltak, fra slutten av 2018 ikke faller inn under definisjonen av enetiltak og dermed ikke registreres.
I 2017 besluttet Bufdir å gjennomføre en gjennomgang av enetiltak. Rapport om bruken av enetiltak ble utarbeidet av Bufetat Region Sør. I denne rapporten var definisjonen på enetiltak ifølge Kvalitetskrav for barneverninstitusjon og omsorgssentre for mindreårige, datert per 9. mai 2012, følgende:
«Et enetiltak er når et barn er plassert alene sammen med en eller flere miljøarbeidere, i et hus i en gitt periode, og omfatter godkjente enetiltak i private eller kommunale institusjoner samt kvalitetssikrede enetiltak i statlige institusjoner.»
Den detaljerte rapporteringen statsråden viser til i svar på skriftlig spørsmål 24.10.2019, som ble innført i slutten av 2018, gjøres etter denne definisjonen:
«Opphold i godkjent eller kvalitetssikret barnevernsinstitusjon der barn ikke bor sammen med andre barn og dette er begrunnet særskilt i forhold knyttet til ivaretagelse av barna, ansatte eller andre.»
Den nye definisjonen av enetiltak i befatter ikke barn som av andre grunner bor alene i institusjon. Forskjellene på de to definisjonene er at når ingen har besluttet at barna skal bo alene, men de likevel gjør det av ulike grunner, så skal ikke lenger tiltaket registreres som enetiltak.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: La meg først påpeke at formålet med å oppdatere definisjonen på enetiltak i 2018 var en tydeliggjøring, ikke en innholdsmessig endring. Bufdir opplyser at de fant dette nødvendig da de erfarte at regionene til da hadde tolket definisjonen noe ulikt. Det er derfor usikkert hvor mange av de barna som nå faller utenfor definisjonen som ville ha blitt rapportert som enetiltak før presiseringen.
Ifølge Bufdirs tall var det per utgangen av oktober i år 61 barn som hadde enetiltak i henhold til definisjonen fra 2018: «Opphold i godkjent eller kvalitetssikret barnevernsinstitusjon der barn ikke bor sammen med andre barn og dette er begrunnet særskilt i forhold knyttet til ivaretagelse av barna, ansatte eller andre». I tillegg til disse var det på samme tidspunkt 84 barn som bodde i en institusjonsavdeling uten andre barn, av andre årsaker. Andre årsaker vil typisk være i påvente av at andre barn skal flytte inn eller at andre barn de har bodd sammen med, har flyttet ut. Varigheten på disse periodene vil nødvendigvis variere.
Jeg vil minne om at det er relativt få barn som gis et tilbud i barnevernsinstitusjon i Norge. Til enhver tid er det rundt 900 barn i institusjon (Oslo unntatt), og Bufetat mottar om lag 40 til 50 nye henvisninger til institusjon hver måned. Disse barna hører hjemme i ulike regioner og har ulike behov. Forhold som geografisk avstand, målgruppetilhørighet og hensynet til en hensiktsmessig beboersammensetning, gjør at det av og til tar lenger tid enn ønskelig å få nye barn inn i en institusjonsavdeling der det bare bor ett barn.
Samtidig vil jeg understreke at barn som en periode bor i en institusjonsavdeling uten andre barn, har de samme rettighetene som andre barn i barnevernsinstitusjon. Tilrettelegging for skolegang og deltakelse i positive, sosiale aktiviteter er en viktig del av omsorgen og behandlingen som gis i institusjon. Bufdir vil i tiden fremover rette spesiell oppmerksomhet mot regionenes oppfølging både av enetiltakene og av barn som for kortere eller lengre perioder bor i institusjonsavdeling uten andre barn.