Bjørnar Moxnes (R): Hva tenker den norske regjeringen om spanske myndigheters maktbruk mot fredelige demonstranter i Catalonia og det faktum at Spania hindrer folkevalgte fra Catalonia i å innta sine plasser i Europaparlamentet, og vil regjeringen ta opp disse demokrati- og menneskerettsspørsmålene med spanske myndigheter?
Begrunnelse
1. oktober 2017 ble det avholdt en ikke-bindende folkeavstemming i Catalonia om løsrivelse fra Spania. Kort tid etter ble ni katalanske politikere og ledere av grasrotorganisasjoner fengslet for sin rolle i organiseringen av folkeavstemmingen. De har sittet nærmere to år i varetekt. Mandag 14. Oktober 2019 ble det avsagt dom i saken mot dem. Dommene varierer fra 13 år for Oriol Junqueras, den tidligere visepresidenten i den katalanske regjeringen, til 9 år for organisasjonslederne Jordi Cuixart og Jordi Sanchez.
Sivilsamfunnet har reagert på de strenge dommene med omfattende demonstrasjoner. Politistyrkenes voldsbruk i møte med protestene skal ha ført til over 600 skadde demonstranter, 214 arresterte, mange av dem studenter, og over 70 skadde journalister. Amnesty International og Europarådets menneskerttskommissær har kritisert myndighetenes voldsbruk og uttrykt bekymring for at angrep på journalister også rammer ytringsfriheten.
En utbredt oppfatning i Catalonia er at myndighetene bruker vilkårlige arrestasjoner og varetektsfengsling for å skremme befolkningen fra å utøve sin legitime rett til å delta i demonstrasjoner.
26. mai 2019 valgte befolkningen i Catalonia sine representanter i Europaparlamentet. Spanske myndigheter påla imidlertid de katalanske folkevalgte som er i eksil, å hente sin akkreditering til Europaparlamentet ved personlig oppmøte i Madrid. I Spania ville de imidlertid blitt pågrepet av politiet. Flere representanter i Europaparlamentet (blant andre Matt Carthy og Ska Keller) har kritisert Europaparlamentets president for sitt stilltiende samtykke til at spanske myndigheter nekter folkevalgte fra Catalonia å representere sine velgere i Europaparlamentet.
Rødt tar ikke stilling til spørsmålet om Catalonias tilknytning til Spania og ber heller ikke regjeringen om å ta stilling til dette. Derimot ber vi regjeringen klargjøre sitt syn på syn på tilsynelatende alvorlige menneskerettsbrudd i hjertet av EU. Regjeringen kritiserer ofte med god grunn menneskerettighetsbrudd fra regjeringer som ikke er på god fot med USA og NATO. Dersom Norge skal ha en troverdig stemme som forsvarer av menneskerettigheter internasjonalt, er det viktig at regjeringen også tar opp demokrati- og menneskerettsspørsmål med vestlige allierte, når det er nødvendig.