Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:327 (2019-2020)
Innlevert: 17.11.2019
Sendt: 18.11.2019
Besvart: 25.11.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er vurderingen av behovet for bruk av Grunnlovens § 115 ved behandling av prosedyreforordningen i Stortinget fortsatt den samme nå som da lovavdelingen i Justisdepartementet gjorde sin vurdering i 2014, og har eventuelt argumentene for dette blitt styrket eller svekket siden den gang?

Begrunnelse

Justisdepartementets lovavdeling konkluderte i 2014 med at en innlemmelse av prosedyreforordningen ville kunne kreve bruk av Grunnloven § 115 når forordningen skal vedtas i Stortinget. Siden den gang har regjeringen hatt korrespondanse med bl.a. ESA om saken.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Lovavdelingen foretok en konkret vurdering av grunnlovsspørsmålet i saken i 2014, det vil si hvorvidt innlemmelse av den nye prosedyreforordningen skal legges frem for Stortinget etter prosedyren i Grunnloven § 115 eller den ordinære prosedyren i Grl § 26 annet ledd. Lovavdelingens vurdering av grunnlovsspørsmålet retter seg mot de formelle forholdene i saken, og er basert på en konkret gjennomgang av forordningens innhold vurdert opp mot lignende saker som er lagt frem for Stortinget. Regjeringen vil gjøre rede for sin vurdering av grunnlovsspørsmålet når saken legges frem for Stortinget.

Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik viser i sin begrunnelse for spørsmålet til korrespondansen som departementet har hatt med EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Jeg tenkte derfor å benytte anledningen til å kommentere formålet med denne korrespondansen.

Som ledd i gjennomføringen av den nye prosedyreforordningen har Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 30. oktober 2019 (vedlagt) bedt ESA om å redegjøre for sin bruk av de nye hjemlene i den nye prosedyreforordningen. ESA svarer i brev av 31. oktober
2019 på hvordan de ser på konsekvensene av et nytt regelverk (vedlagt). ESA gir for det første uttrykk for at de med det foreslåtte regelverket kunne ha avvist omlag 40 pst. av klagene de har mottatt, dersom den nye prosedyreforordningen hadde vært gjennomført i 2014.

ESA peker videre på at praksis fra Kommisjonen viser at den har utvist forsiktighet i bruken av fullmaktene de fikk i 2013 til å innhente opplysninger direkte fra foretak. Forordningens ordlyd og grunnforutsetningen i EØS-avtalen om lik håndheving av statsstøttereglene tilsier at ESA vil utvise tilsvarende forsiktighet, noe ESA bekrefter i sitt brev. Videre skriver ESA at de har gjennomgått samtlige saker de har behandlet helt tilbake til 1994, for å kartlegge om det er saker hvor de ville innhentet informasjon direkte fra foretak dersom prosedyreforordningen hadde vært gjennomført i 1994. De fant ingen slike saker.

Videre har departementet innhentet ytterligere opplysninger fra ESA i brev av 15. november 2019 (vedlagt), når det gjelder adgangen til å avvise klager. ESA opplyser her at de siden 2014 har mottatt 50 klager på angivelig ulovlig støtte. Ut av disse kunne 22 klager (44 pst.) ha blitt avvist av ESA under den nye prosedyreforordningen. Av de 22 sakene som kunne ha vært avvist, er 16 saker avsluttet, mens 6 saker fortsatt pågår. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de 16 avsluttede sakene er 291 dager. Flere av disse er lokale saker. Dersom prosedyreforordningen hadde vært gjennomført, kunne disse sakene ha vært avvist, og ressursbesparelsen det ville ført med seg kunne ha blitt brukt til å behandle prioriterte statsstøtterettslige saker.

Korrespondansen med ESA endrer ikke de formelle forholdene i saken, og som Lovavdelingen bygger sin vurdering på. Lovavdelingens vurdering er således verken styrket eller svekket gjennom korrespondansen med ESA. Korrespondansen med ESA klargjør imidlertid de reelle forholdene i saken, og har således bidratt til å konkretisere de økonomiske og administrativte konsekvensene ved innlemmelse av den nye prosedyreforordningen.