Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:328 (2019-2020)
Innlevert: 17.11.2019
Sendt: 18.11.2019
Besvart: 22.11.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er den norske regjeringens posisjon i forbindelse EUs prosess for endring av trygdeforordningen, hvordan stiller Norge seg til de konkrete endringsforslag som ligger på bordet, og har Norge eventuelt egne forslag som spilles inn?

Begrunnelse

Stortingets EU/EØS-nytt 7. november 2019 omtaler prosessen knyttet til endring av EUs trygdeforordning.
Et foreløpig posisjonsnotat (EØS-notat) fra regjeringen, som sist er oppdatert i juni 2017, inneholder ikke vurderinger. I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2019, står det: "Regjeringen vil søke å påvirke beslutningsprosessene i EU når det gjelder endringer i regelverket om trygdekoordinering, slik at det blir mulig å begrense eksport av trygdeytelser gjennom indeksering eller kostnadsjustering."
Forslaget fra Kommisjonen inneholder ikke endringer knyttet til kostnadsjustering av ytelser, som for eksempel barnetrygd. Flere land (Danmark, Østerrike, Tyskland og Irland) har imidlertid arbeidet for å få kostnadsjustering inn som en del av forhandlingene – men ikke lyktes.
En foreløpig avtale mellom Rådet (medlemslandene), Europaparlamentet og Kommisjonen ble inngått 19. mars i år. De var blant annet enige om at:

- Man kan ta med ledighetstrygden til et annet EØS-land i seks måneder. I dag er grensen tre måneder.
- Man må jobbe en måned i et annet EØS-land for å få rett på dagpenger, forutsatt at man har opptjent trygderettigheter i et annet EØS-land. I dag gjelder retten etter én dag.
- Grensearbeidere kan etter å ha jobbet i seks måneder, ta med seg ledighetstrygden til hjemlandet i opp til femten måneder.

Avtalen mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen ble avvist av Rådet 29. mars. På et møte 22. oktober i år ble Rådet, Parlamentet og Kommisjonen enige om å gjenoppta forhandlingene. Det ble bestemt at man ikke starter forhandlingene fra «scratch», men fortsetter der de stanset i mars i år.
De problemstillinger som reises og konkrete endringsforslag som nå er til diskusjon i EU, er av stor betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Det bes derfor om svar på hva som er Norges posisjon, både overordnet og til de enkelte endringsforslag som nå drøftes i EU, samt om Norge har egne forslag som spilles inn.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Europakommisjonen la i desember 2016 frem forslag til endringer i forordningen for trygdekoordinering. Forslaget tok sikte på å modernisere dagens regler med det mål at de skulle bli mer rettferdige, klarere og enklere å gjennomføre. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet skulle i all hovedsak være de samme som før. Forslagene gjaldt enkeltområder og omfattet blant annet økt periode for eksport av arbeidsløshetsytelser, koordineringsregler for langtids pleietrengende og endringer av definisjonen av familieytelser slik at foreldrepenger skulle anses å være en individuell rettighet.
Forslaget er nå til forhandling mellom EUs medlemsland og Europaparlamentet. Norge er ikke medlem av EU og kan derfor ikke delta i disse forhandlingene. Forut for denne prosessen har det imidlertid vært rom for å fremme våre synspunkter, også i samarbeid med medlemsland.
Jeg har tidligere gitt tydelig uttrykk for regjeringens syn på indeksering av trygdeytelser i møter med kommisær Thyssen.
Forslagene til endringer omfatter imidlertid ikke indeksering eller kostnadsjustering av ytelser. Østerrike innførte indeksering av familieytelser fra 2019. Europakommisjonen har innledet traktatbruddprosedyre i denne saken. Regjeringen følger nøye med på utviklingen i denne saken. Dersom EU-domstolen skulle tillate at Østerrike innfører kjøpekraftjustering av familieytelser, vil vi få et nytt grunnlag for å jobbe videre med spørsmålet om kjøpekraftjustering.
Videre har vi et godt samarbeid med de nordiske landene. I forbindelse med EUs Arbeidsmobilitetspakke, som var en del av grunnlaget for de foreslåtte endringene i trygdeforordningen, sendte de nordiske landene en felles erklæring til EU-kommisjonen, der det fremgår at man innen Norden var skeptiske til forslag om økt eksport av arbeidsløshetsytelser. Se https://www.norden.org/no/node/4815.
Forhandlingene i EU har vært langvarige, og særlig når det gjelder arbeidsløshetsytelsene er det stor uenighet. Dette gjelder blant annet forslaget om å utvide perioden man har rett til ta med seg dagpenger fra ett til et annet EØS-land, fra tre til seks måneder. Forhandlingene om hvordan det endelige forslaget til endringer skal utformes, er nylig gjenopptatt.
Underveis i forhandlingene internt i EU har forslagene til endringer vært endret flere ganger. Det er altså ikke klart verken hva som vil bli foreslått eller når eventuelle endringer blir vedtatt. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å ivareta norske interesser i denne saken.