Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:337 (2019-2020)
Innlevert: 18.11.2019
Sendt: 19.11.2019
Besvart: 26.11.2019 av helseministeren Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hvilke tiltak gjør regjeringen for å begrense overbehandling og unødvendig utskrivning av antibiotika og andre legemidler overfor kommersielle legeselskaper?

Begrunnelse

Fastlegekrisen er et faktum, og flere byer står nå uten ledige plasser hos fastleger. Resultatet er at det åpner seg nye markeder for helprivate aktører. Selv om konsultasjon hos kommersielle leger finansieres av pasientene selv, kan de kommersielle legene skrive ut medisiner, og henvise til spesialister på det offentliges regning. Lovverket som regulerer dette, er i all hovedsak Helsepersonelloven som ikke krever mer enn at «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.» (Lov om helsepersonell, kapittel 2, § 4). De nye aktørene ser på pasienter som kunder, og har sterke motiver for å holde disse fornøyde. Balansen mellom fornøyde pasienter, og rollen som forvalter av offentlige midler, kan fort bli vanskelig. Basert på forskning fra utlandet ser vi at kommersielle leger skriver ut mer antibiotika enn offentlige aktører.
De nye kommersielle legene tilbyr kort ventetid, og helsehjelp via digitale løsninger som video. Pasientene betaler ut av egen lomme, men disse aktørene kan bruke samfunnets midler til å dekke videre utredning og behandling. I tillegg har slike aktører ofte et høyere forbruk av antibiotika, som øker den generelle resistensen i befolkningen. Gjeldende lov- og rammeverk er ikke tilpasset disse nye tjenestene; og det er kun få aktører som selv har satt begrensninger på egne tjenester for å redusere samfunnets direkte og indirekte kostnader, og som fører statistikk over all antibiotikabruk, og publiserer denne offentlig på nettet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representant Hagebakken skriver, er det store utfordringer knyttet til fastlegeordningen, og dette åpner for nye markeder for helprivate aktører. Regjeringens svar på utfordringen er å sørge for at fastlegeordningen styrkes og utvikles slik at pasientene kan få den allmenn-legehjelpen de trenger innenfor denne ordningen. For å få dette til er jeg i ferd med å utar-beide en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Her samarbeider jeg tett med KS og Lege-foreningen innenfor rammen av det såkalte trepartssamarbeidet. Planen vil legges fram våren 2020.

Helprivate leger vil fortsatt finnes. Som representant Hagebakken skriver, er den viktigste reguleringen av deres virksomhet å finne i helsepersonelloven § 4, som sier at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, er en sentral bestemmelse. Samme lovs § 6 som sier at helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift, er like viktig.

Når det gjelder antibiotikaforskrivning, som representanten spesielt trekker fram, gjelder de samme faglige retningslinjer for forsvarlig forskrivning som for andre leger. Helprivate helseaktører er underlagt den samme tilsynsmyndigheten (fylkesmennene og Statens helsetilsyn) som øvrig helsepersonell og det samme sanksjonsregime.