Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:342 (2019-2020)
Innlevert: 20.11.2019
Sendt: 20.11.2019
Besvart: 28.11.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Når ble regjeringen kjent med at barn ikke får nødvendig helsehjelp i barnevernet, når satte regjeringen inn tiltak for å sikre barna denne retten, hva er gjort for å forebygge systemsvikten, og når kan vi forvente at barns rettigheter innfris?

Begrunnelse

Det fremkommer alvorlig svikt, når det gjelder å gi nødvendig helsehjelp til barn i barnevernet, og flere barn plasseres i enetiltak uten oppfølging for til dels alvorlig psykisk og somatisk sykdom. I VG 19.11. utelukker ikke helseministeren systemsvikt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Barn som trenger hjelp fra barnevernet i en kort eller lengre periode er i en sårbar situasjon, og de skal derfor få tilrettelagt og god hjelp. Barna i barnevernet har, som andre barn, rett til nødvendig og forsvarlig helsehjelp både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Særlig barn og unge i barnevernsinstitusjoner kan ha sammensatte behov som krever samarbeid og koordinert innsats fra flere instanser.
Vi har over tid hatt kunnskap om at helsehjelp til barn i barnevernet er et område med stort forbedringspotensial. Barnevernet alene har ikke kompetanse eller mandat til å gi barna den helsehjelpen de har behov for, vi trenger derfor er et tilgjengelig og helhetlig tilbud som kombinerer omsorg og behandling i samarbeid mellom barnevern og helse. BFD og HOD har iverksatt en rekke felles tiltak for at barnevernet og psykisk helsevern i samarbeid skal gi bedre og mer helhetlige tjenester til barn i barnevernet.
Barnevernet har erfart at barna kan ha behov for helsehjelp som utfordrer helsetjenestens vante måter å jobbe på, der pasientene møter til avtalte timer og selv koordinerer sitt hjelpebehov. Tilrettelegging av hjelpen er derfor viktig. Helsetjenesten må tilpasse seg de særtrekk denne brukergruppen har, ellers vil behov ikke bli fanget opp. Oppsøkende og godt koordinert tverrfaglig innsats er nødvendig for å nå frem med hjelp til denne gruppen.
VGs historie om en gutt i barnevernet som ikke har fått den helsehjelpen han har behov for, viser at det er utfordrende når barn og unge i vanskelige livssituasjoner faller mellom flere stoler i hjelpeapparatet. Mange har utfordringer i skjæringspunktet mellom barnevern, psykiatri og kriminalomsorg.
I 2008 gjennomførte landets fylkesmenn og Statens helsetilsyn et landsomfattende tilsyn med kommunale tjenesters (helsetjenester, sosiale tjenester og barneverntjenester) samarbeid om oppfølgingen av utsatte barn og unge. Tilsynet avdekket svikt i samarbeidet i nesten 80 prosent av de 114 kommunene det ble ført tilsyn med. Samarbeidet var i stor grad tilfeldig og opp til den enkelte tjenestes initiativ. Tilsvarende viste Flatø-utvalget i 2009 til sviktende samarbeid mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge, og at barn i barnevernet har mangelfull tilgang på psykisk helsehjelp.
I 2015 viste en studie som omfatter mer enn 500 ungdommer i barnevernsinstitusjon at om lag 3 av 4 (76 prosent) av ungdommene hadde en eller flere psykiske lidelser. Denne studien ble et viktig bidrag i departementets tiltaksutvikling på området.
Utfordringsbildet som synliggjøres gjennom tilsyn, Flatø-utvalget og forskning er tydelig adressert av departementet i Prop. 106 L (2012-2013) «Proposisjon til Stortinget (forslag til lov-vedtak) Endringer i barnevernloven». For at barn i barnevernet generelt, og barn i barneverninstitusjoner spesielt, skal få mer og bedre psykisk helsehjelp, har myndighetene på barnevernsiden og helsesiden etablert et samarbeid for å finne gode løsninger.
Av de igangsatte og gjennomførte innsatsene ble det bl.a. i 2015 gitt oppdrag til Helsedirektoratet, Bufdir og de regionale helseforetakene om å etablere strukturer og rutiner som sikrer at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet. Samme år ga de to direktoratene ut et felles rundskriv om samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste.
Erfaringer fra samarbeidet mellom Bufdir og Helsedirektoratet har vært nyttige i den videre satsingen på bedre helsehjelp til barn i barnevernet. I styringsdialogen har direktoratene fått flere oppdrag med intensjon om å styrke tilbudet om psykisk helsehjelp for disse barna. Dette inkluderer blant annet oppdrag om å utvikle systemer for utredning av psykiske helseplager hos barn i barnevernet, lage rutiner for RHFenes etablering av "barnevernsansvarlig" i psykisk helsevern for barn og unge, fremme samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern og kommune og spesialisthelsetjeneste.
Det er etablert to omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som har behov for psykisk helsehjelp samtidig som de får langvarig og/eller spesialisert omsorg utenfor hjemmet. Bufdir har også nylig fått i oppdrag å, i samarbeid med Helsedirektoratet, utrede forslag om å lovfeste plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barnets psykiske og somatiske helse, samt en korresponderende plikt for helse- og omsorgstjenesten til å tilby slik kartlegging. Bakgrunnen for oppdraget er bl.a. høringsinnspill til forslag til ny barnevernslov. Utredningen skal ses i sammenheng med tidligere oppdrag om å utvikle modeller og systemer som sikrer at barn i barnevernet tidlig blir utredet for psykiske helseplager slik at de får nødvendig helse-hjelp i kombinasjon med tiltak fra barnevernet.
Barn i barnevernet har rett til nødvendig helsehjelp. De skal møte et hjelpeapparat som samarbeider godt og som ser de ulike behovene det enkelte barnet har. Barn i barnevernsinstitusjon skal gis god omsorg, og helsetjenesten skal gi nødvendig helsehjelp til barn som trenger det. VGs dekning av situasjonen for 22 barn i institusjon illustrerer at det fortsatt er behov for å følge opp dette. Departementet har i styringsdialogen med Bufdir understreket at Bufetat skal følge opp behovet for helsehjelp som barn på institusjon har. Departementet har bedt om jevnlig rapportering inntil barnas situasjon er tilfredsstillende avklart.
Samarbeidet vi i flere år har hatt med helsesiden har gitt grobunn for å utvikle tilbudet til målgruppen, og har synliggjort behovet for fortsatt prioritert innsats for disse barna. Jeg vil rette stor oppmerksomhet mot dette.