Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:344 (2019-2020)
Innlevert: 20.11.2019
Sendt: 20.11.2019
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 27.11.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hvordan jobber kulturministeren med å sikre kulturhistoriske landskap eller steder som f.eks. Vikinggården på Avaldsnes eller Borgøy i Tysvær som begge kan få sjenerende kraftmaster som vil for alltid endre det kulturhistoriske landskapet?

Begrunnelse

NVE har til behandling ny og endra MTA plan for Tysvær vindkraft. Tysvær kommune har saman med museum Sydvest, andre museum, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland fraråda planane. Dokumentasjon som planen byggjer på er om lag 15 år gamal og det blir krevd full konsekvensutgreiing. Det treng fagleg tyngde for å klare å få dette synet gjennom.
Då konsesjonen for Tysvær vindkraft vart gitt i 2005 fekk aldri den kulturhistoriske den tyngde og kraft som den fortener. Lars Hertervig sitt landskap på Borgøy vart aldri hensyntatt og slik kommunen ser planane for Tysvær vindkraft vil dei for alltid endre Borgøylandskapet.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Spørsmålet er stilt til kulturministeren, men besvares av meg siden landskap og landskapsforvaltning er en del av miljøforvaltningens ansvarsområde. Når det gjelder det konkrete eksemplet om en Miljø-transport og anleggsplan som er til behandling hos NVE, kan jeg ikke kommentere dette. Det er en pågående sak som sorterer under Olje- og energiministeren.
Det gjøres mye for å sikre kulturhistoriske landskap. Innen miljøforvaltningen samarbeider Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet med landbrukets kulturlandskap. I tillegg har også andre sektormyndigheter, som Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat og Vegdirektoratet, samt regional og kommunal forvaltning, grunneiere og landbruksforetak en viktig rolle. Målsettingen er å ta være på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap og tilhørende biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer.
I Utvalgte kulturlandskap i jordbruket samarbeider myndighetene med eiere og brukere. Her anvendes også økonomiske virkemidler som tilskudd til tiltak, drift og skjøtsel. De områder som velges ut har svært store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie. Når disse forutsetningene er til stede, skal det i området være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold. Områdene skal gi en best mulig nasjonal representativitet.
Det finnes videre en rekke tilskuddsordninger både i miljø- og landbruksforvaltningen for å ivareta landskap hvor verdiene er avhengig av skjøtsel og bruk. Eksempler på dette er landbrukets SMIL-midler, regionale miljøprogramtilskudd (RMP), tilskuddsordningen til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, til verdensarvområdene og tilskudd til trua arter eller naturtyper. I stor grad retter disse ordningene seg mot jordbrukets kulturlandskap.
I samsvar med Norges forpliktelser etter Den europeiske landskapskonvensjonen, er sikring av kvaliteter i landskapet tatt inn som en egen oppgave og hensyn i plan- og bygningsloven. I tillegg har både kulturminneloven og naturmangfoldloven bestemmelser med betydning for landskapsforvaltning. Miljødirektoratet og Riksantikvaren har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utviklet en metode for landskapsanalyse til bruk i veiledning til kommunene om kommuneplanlegging og konsekvensutredning.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet er Riksantikvaren også i gang med å etablere et landsomfattende register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA-registeret). Registeret er ferdigstilt for fylkene Østfold, Hordaland og Troms. Arbeidet er igangsatt i de fleste andre fylker. Registeret viser at områdene er prioritert til å være av nasjonal interesse fra kulturminnemyndighetene og at det skal tas særlig hensyn i kommunal planlegging og sektorplanlegging. Registeret vil da også være grunnlag for høringsinnspill til konsesjonssaker for vindkraft, vannkraft og kraftledninger.
Videre kan det nevnes at Miljødirektoratet og Riksantikvaren har foreslått kriterier for landskap av nasjonal verdi. Den viktigste effekten av å peke ut landskap av nasjonal verdi, vil være at det etableres et felles oppdatert kunnskapsgrunnlag om landskapsverdier som kan brukes i kommunal og regional planlegging, og i de ulike sektorene som arbeider med arealforvaltning, og tiltak som påvirker landskapet.
Når det gjelder Rogaland kan det nevnes at et forslag til register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse ble presentert for aktuelle kommuner våren 2019 i informasjons- og innspillsmøter der Rogaland fylkeskommune og Riksantikvaren deltok. Fylkeskommunen har arbeidet videre med forslaget og Riksantikvaren tar sikte på å sende et utkast på høring tidlig i 2020. Dette vil også i Rogaland bli et viktig verktøy i areal- og sektorplanleggingen framover.