Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:354 (2019-2020)
Innlevert: 21.11.2019
Sendt: 21.11.2019
Besvart: 26.11.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Mener statsråden at saksbehandlingen vedrørende vindkraft på land er forsvarlig, og hvordan mener statsråden vi best kan ivareta lokal forankring i statlig utbygging?

Begrunnelse

Regjeringen valgte å legge vekk statlig plan for vindkraft på land etter en høringsrunde med over 5 000 svar. Det betyr at det fortsatt ikke er et styringsverktøy for behandling av vindkraftanlegg. I løpet av de siste årene har det oppstått stor motstand mot vindkraftanlegg rundt om i hele landet. Det skjer når anlegg som fikk konsesjon allerede i 2003 nå blir bygd. Eller anlegg som så seint som i 2013 fikk konsesjon.
Felles for anleggene er at de har fått konsesjon, og utbygger starter opp utbyggingen flere år etter gitt konsesjon. I tillegg har de det til felles at utbygger har søkt dispensasjon fra konsesjonen. Og de starter utbygging før det er avklart om de får dispensasjon fra gitt konsesjon. Det kan se ut som utbygger tar det for gitt at de får dispensasjon.
Kommunene opplever at konsekvenser av dispensasjon ikke er konsekvensutredet, og MTA-planene som er politisk behandlet er for den gitte konsesjonen, ikke dispensasjonssøknaden. Men utbygger bygger etter dispensasjonssøknaden selv om den ikke er ferdig behandlet. Kommunene får heller ikke alltid dispensasjonssøknaden til behandling, men hvis de har fått den til behandling opplever de at utbyggingen fortsetter selv om de ber om at arbeidet stopper mens de venter på avklaringer vedrørende dispensasjonssøknaden.
I kommunene rundt om i landet er det mange gitte konsesjoner til vindkraftanlegg som fortsatt ikke har startet utbygging. I tillegg er det flere anlegg hvor utbygging er startet, selv om dispensasjonssøknad ikke er ferdig behandlet. Endringene er ikke konsekvensutredet før dispensasjonssøknad er sendt. Kommunene har heller ikke fått dispensasjonssøknadene til politisk behandling.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Den vindkraften som nå bygges ut, er et resultat av at forskjellige regjeringer og storting siden århundreskiftet har lagt til rette for at vi skal nytte vindkraft for fornybarutbygging her til lands. Kommunenes syn har vært svært viktig ved behandlingen av disse konsesjonene. I praksis har det i denne perioden knapt vært gitt konsesjon til vindkraft uten at kommunen støttet prosjektet. Kommunens syn vil også være et helt sentralt element i den fremtidige behandlingen av vindkraft.
Vi har et godt konsesjonssystem som bygger på en grundig prosess. Samtidig ser jeg at det kan gjøres enda bedre. Jeg har ved flere anledninger den siste tiden redegjort for at regelverket om vindkraftkonsesjoner etter energilovgivningen nå gjennomgås av departementet. På den måten skal vi sikre oss at vi i tiden som kommer skal ha et konsesjonssystem som på enda bedre vis skal ivareta de krav som også fremsettes lokalt og regionalt.
Av de spørsmål vi nå gjennomgår, er hvordan vi skal håndtere natur- og miljøhensyn i kommende konsesjonssaker. Tiden fra konsesjonen gis til bygging startes vil også bli vurdert. NVE har skjerpet kravene til detaljplaner og MTA (miljø-, transport- og anleggsplaner), og også strammet inn kravene til dialog med kommuner og grunneiere i utarbeidelse av detaljplaner. Dette skal vi bygge videre på, og forbedre ytterligere.
Jeg er opptatt av at de krav som stilles, sikrer at utbyggere legger til rette for informasjon, involvering og dialog nå når anlegg skal realiseres. Gjennom det arbeidet som nå pågår i departementet, skal vi sørge for at vi har et best mulig grunnlag fremover for å kunne avgjøre konsesjonssøknader etter energilovgivningen basert på en totalavveining av fordeler og ulemper for allmenne og private interesser.