Solfrid Lerbrekk (SV): Mener statsråden at saksbehandlingen vedrørende vindkraft på land er forsvarlig, og hvordan mener statsråden vi best kan ivareta lokal forankring i statlig utbygging?
Begrunnelse
Regjeringen valgte å legge vekk statlig plan for vindkraft på land etter en høringsrunde med over 5 000 svar. Det betyr at det fortsatt ikke er et styringsverktøy for behandling av vindkraftanlegg. I løpet av de siste årene har det oppstått stor motstand mot vindkraftanlegg rundt om i hele landet. Det skjer når anlegg som fikk konsesjon allerede i 2003 nå blir bygd. Eller anlegg som så seint som i 2013 fikk konsesjon.
Felles for anleggene er at de har fått konsesjon, og utbygger starter opp utbyggingen flere år etter gitt konsesjon. I tillegg har de det til felles at utbygger har søkt dispensasjon fra konsesjonen. Og de starter utbygging før det er avklart om de får dispensasjon fra gitt konsesjon. Det kan se ut som utbygger tar det for gitt at de får dispensasjon.
Kommunene opplever at konsekvenser av dispensasjon ikke er konsekvensutredet, og MTA-planene som er politisk behandlet er for den gitte konsesjonen, ikke dispensasjonssøknaden. Men utbygger bygger etter dispensasjonssøknaden selv om den ikke er ferdig behandlet. Kommunene får heller ikke alltid dispensasjonssøknaden til behandling, men hvis de har fått den til behandling opplever de at utbyggingen fortsetter selv om de ber om at arbeidet stopper mens de venter på avklaringer vedrørende dispensasjonssøknaden.
I kommunene rundt om i landet er det mange gitte konsesjoner til vindkraftanlegg som fortsatt ikke har startet utbygging. I tillegg er det flere anlegg hvor utbygging er startet, selv om dispensasjonssøknad ikke er ferdig behandlet. Endringene er ikke konsekvensutredet før dispensasjonssøknad er sendt. Kommunene har heller ikke fått dispensasjonssøknadene til politisk behandling.