Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:360 (2019-2020)
Innlevert: 21.11.2019
Sendt: 21.11.2019
Besvart: 29.11.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Avinor har et planlagt kuttprogram, der de skal kutte minst 400 mill. kroner på budsjettet for 2021.
Er det virkelig slik at store deler av kuttene skal tas ut i form av svekket beredskap, og hvordan definerer statsråden begrepet «unforeseen circumstances»?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt gjort oppmerksom på at Avinor, i sin strategi for å kutte det pålagte beløpet, vurderer å svekke beredskapen i form av at en sier opp avtaler om beredskap i form av hjemmevakt på nattestid. I tillegg ser man også at det innføres reduksjoner i sikkerhetsnivå dersom det mangler personell. Selskapet bruker da EASA’s Regulation (EU) No 139/2014, der det heter:

«Unforeseen circumstances leading to temporary reduction of the aerodrome rescue and firefighting level of protection are considered as unplanned events that result in unavailability of facilities, equipment and resources.»

Videre, i definisjon av hva som er såkalte “unforeseen circumstances, heter det:

i. breakdown of RFSS vhicles
ii. staff shortage;
iii. unavailability of extinguishing agents, and
iv. RFSS response to an accident

I en bekymringsmelding sendt til Luftfartstilsynet, som de ikke har respondert på, så vises det til et tilfelle, der det ikke var vilje til å betale overtid for personell, men der personell var både villig til og hadde anledning til å stille på vakt. Da pilot ikke var villig til å lande på redusert sikkerhetskategori, ble vedkommende likevel kommandert på overtidsarbeid. Jeg kjenner også til tilfeller der fly pga. «unforeseen circumstances» har blitt varslet opptil 2 døgn i forkant, knyttet til et sykefravær.
Jeg kjenner også til tilfeller der fly nekter å lande. Et ferskt eksempel er et ambulansefly på Kjevik. Årsaken til denne hendelsen var at Avinor hadde sagt opp hjemmevaktordningen for bakkepersonell på flyplassen. Pasienten ble så kjørt til Oslo i ambulanse, med den effekten det hadde på transporttid og svekket beredskap på Agder. Jeg trodde at noe av samfunnsoppdraget til Avinor var at vi i Norge skulle bestrebe oss på å ha en beredskap på norske flyplasser som skal sørge for at det er så trygt å fly som overhode mulig. Dette samfunnsoppdraget kan umulig drives på frivillighet og dugnad fra de ansatte i brann og redning.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Innleiingsvis vil eg seie at norsk luftfart generelt har et godt tryggleiksnivå, og vil gjere klart at tryggleiken i norsk luftfart skal ivaretakast på ein god måte også i tida som kjem.
Når det gjelde det konkrete spørsmålet frå representanten, har eg lagt dette fram for Avinor og Luftfartstilsynet.
Avinor viser til at lufthamnene i selskapet er sertifiserte etter det felleseuropeiske regelverket på området (forordning nr. 139/2014) som vart teke inn i norsk rett i 2015, jf. forskrift om sertifisering av flyplasser mv. av 25.08.2015. Luftfartstilsynet viser til at Avinor er ein sertifisert flyplassoperatør som dei har tett oppfølging av i rolla som styresmakt. Luftfartstilsynet følger opp flytryggleiken gjennom godkjenning av tryggleiksrelaterte endringar og gjennom tilsynsprosessar der Luftfartstilsynet verifiserer at Avinor driv i samsvar med gjeldande regelverk og godkjenningsvilkår.
Når det gjeld brann- og redningsberedskap, viser Avinor til at regelverket opnar for at ein operatør av ei lufthamn mellombels kan redusere brann- og redningskategorien ved uføresette hendingar («unforeseen circumstances»), som til dømes sjukdom eller feil på eit køyretøy. Luftfartstilsynet viser til at dei kontinuerleg ser til at Avinor følgjer det gjeldande regelverket også ved ikkje-planlagde endringar i personell eller materiell.
Det er elles ei samfunnspålagd oppgåve for Avinor å halde lufthamner opne for ambulansefly og ambulansehelikopter også utanfor den ordinære opningstida, jf. Meld. St. 30 (2016–2017) og Innst. 430 S (2016–2017). Tidlegare i haust var det ei hending der eit ambulansefly ikkje kunne lande på Kristiansand lufthamn. Denne hendinga blir no evaluert av dei involverte partane, jf. også svaret mitt på spørsmål nr. 80 den 18. oktober i år frå representanten Siv Mosleth.
I grunngjevinga for spørsmålet er det også referert til ei bekymringsmelding til Luftfartstilsynet. Tilsynet viser til at bekymringsmeldingar blir følgde opp i tråd med interne prosedyrar, og at tilsynet følgjer opp handtering/praksis hos Avinor gjennom dialog med selskapet og gjennom oppfølging via tilsyn.
Avslutningsvis vil eg vise til Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper. I meldinga er Avinor klassifisert som eit kategori 3-selskap. Statens mål som eigar av Avinor er ei kostnadseffektiv og sikker drift av dei statlege lufthamnene og den statlege flysikringsverksemda.