Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:361 (2019-2020)
Innlevert: 21.11.2019
Sendt: 21.11.2019
Besvart: 28.11.2019 av fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Mener fiskeriministeren at forvaltningspraksisen som fører til med omfordeling og geografisk konsentrasjon av kvoterettigheter på stadig færre fiskerikommuner, er i tråd med Deltakerloven og Havressurslovens formål om blant annet:
• «å trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene»
• «høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode».
• «å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna»?

Begrunnelse

Deltakerloven og Havressursloven gir retningslinjer for forvaltningens fordeling av fiskerettigheter og kvoter. I Deltakerloven er formålet blant annet:
• å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og
• å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.
I Havressursloven er formålet blant annet:
• «å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna».

Resultatene av fiskerimyndighetenes fordelingspraksis står imidlertid i skarp kontrast til lovens formål:
Kystfiskeflåten i Finnmark har blant annet samlet mistet 15 % av sine kvoteandeler (kvotefaktorer) i torskefiskeriene fra 2004 til 2018, samtidig som kvoteandeler på den gjenværende kystfiskeflåten er blitt konsentrert i et fåtall fiskerikommuner. Listen over «Taperkommunenes 10 på topp» er i rekkefølge:

1. Kvalsund med nedgang 72 kvotefaktorer - dvs. 71 %.
2. Loppa med nedgang 37 kvotefaktorer - dvs. 86 %.
3. Vardø med nedgang 60 kvotefaktorer - dvs. 48 %.
4. Hasvik med nedgang 58 kvotefaktorer - dvs. 44 %.
5. Alta med nedgang 38 kvotefaktorer - dvs. 44 %.
6. Hammerfest med nedgang 93 kvotefaktorer - dvs. 43 %.
7. Porsanger med nedgang 7 kvotefaktorer - dvs. 25 %.
8. Sør-Varanger med nedgang 2 kvotefaktorer - dvs. 17 %.
9. Måsøy med nedgang 21 kvotefaktorer - dvs. 12 %.
10. Nordkapp med nedgang 25 kvotefaktorer - dvs. 11 %.

Denne utviklingen er et resultat av endinger i myndighetenes forvaltningspraksis fra å bestemme hvem som skulle få tildelt kvoter i forhold til behovene i de fiskeriavhengige fiskerikommuner etter lovens formål. Denne praksisen er over tid endret slik at en fisker som har fått tildel en kvoteandel gratis fra myndighetene kan legge den ut på salg. Alle interesserte kjøpere kan søke Fiskeridirektoratet om tillatelse for å få overført kvota til seg. Alle de som Fiskeridirektoratet finner kvalifisert, får tilsagn om å overta av kvota. Deretter kan selger overføre kvota til den som betaler mest. Dette er gunstig for selgeren, men hva med det fiskeværet som da mister enda en kvote, fartøy og arbeidsplasser.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Formålene til havressursloven og deltakerloven er i korthet å sikre en miljømessig og samfunnsøkonomisk bærekraftig forvaltning, samt å medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Disse formålene står tidvis i motsetning til hverandre, og må derfor balanseres på en god måte.
Denne balansen har vi hele tiden med oss når vi utformer fiskeripolitikken. Den er bakgrunn for at vi har strukturordninger, og samtidig også bakgrunn for at vi har begrensninger i de samme ordningene. Det er også denne balansen mellom lønnsomhet og sysselsetting og bosetting i distriktene som gjør at vi fortsatt har enkelte geografiske begrensninger.
Det kan være mange grunner til at fordelingen av adgang til å drive ulike fiskerier blir endret. Kvotefordelingen er et nullsum-spill som innebærer at hvis noen fisker mer, så må andre fiske andre mindre. Noen fartøyeiere flytter, og noen velger å selge. Noen skal kanskje gå av med pensjon, noen vil kanskje trappe ned og heller fiske i åpen gruppe og noen har kanskje fått en annen jobb som de heller vil ha. I små kommuner kan slike endringer gi relativt store utslag.
Det er ingen som blir tvunget til å selge. Jeg har tiltro til at den enkelte fisker er i stand til selv å vurdere hva som er best for seg, i sin situasjon.
Jeg vil her også understreke at en reduksjon i antall kvoteandeler ikke nødvendigvis er ensbetydende med redusert sysselsetting og bosetting.
Representanten Iversen hevder i bakgrunnen for sitt spørsmål at "kystflåten i Finnmark har blant annet samlet mistet 15 % av sine kvoteandeler i torskefiskeriene fra 2004 til 2018". Jeg har ikke tilgang til tallgrunnlaget som Iversen har benyttet seg av, men Fiskeridirektoratet har sammenlignet en del statistikk for årene 2004 og 2018.
Fiskeridirektoratets tall viser at antall registrerte fartøy i Finnmark viser en nedgang på 7 % fra 2004 til 2018, mens antall registrerte fartøy i landet totalt er redusert med 27 % i samme periode. Også når det gjelder antall registrerte fiskere så er nedgangen i Finnmark mindre enn for landet totalt - 15 % i Finnmark mot 35 % for hele landet. For fiskere som har fiske som hovedyrke har nedgangen i Finnmark bare vært 1 %, mens samlet nedgang for hele landet er 28 %.
Fra 2004 til 2018 har samlet landet kvantum økt med 7 %, mens økningen i Finnmark har vært på 64 %. Dersom vi avgrenser til flåtegruppen under 28 meter faktisk lengde så er samlet kvantum fra denne flåtegruppen redusert med 27 % fra 2004 til 2018 for samlet landet kvantum, men kvantum fra denne flåtegruppen som er landet i Finnmark er økt med 37 %. Når det gjelder landet kvantum av torsk fra fartøy under 28 meter faktisk lengde er dette for landet økt med 34 % fra 2004 til 2018, mens økningen i Finnmark har vært 58 %. Også verditallene viser en større positiv utvikling for Finnmark enn for landsgjennomsnittet.
Etter min oppfating ser det altså ikke så helsvart ut i Finnmark som representanten Iversen vil ha det til. Jeg mener at man over tid har klart å balansere formålene i deltakerloven og havressursloven på en fornuftig måte.