Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:362 (2019-2020)
Innlevert: 21.11.2019
Sendt: 22.11.2019
Besvart: 03.12.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvordan ser statsråden på at flere nært forestående veiprosjekter – eksempelvis E 10 Hålogalandsvegen – blir av en slik størrelse at det sannsynligvis er svært begrenset hvorvidt norsketablerte entreprenører i det hele tatt vil se seg i stand til å delta i konkurransen?

Begrunnelse

Utbyggingen av E 10 Hålogalandsveien er et viktig samferdselsprosjekt for hele Nord-Norge og riksveien med mest transport av fersk fisk. Vegdirektoratet utvikler nå kontraktstrukturen for dette viktige OPS prosjektet. Prislappen på bygging er i NTP satt til 8,7 mrd. Når driftskontrakten for hele OPS-perioden legges til nærmer den totale rammen seg 10 mrd. Hvis anskaffelsen legges ut som en kontrakt, finnes det hverken nordnorske eller norske entreprenører som er i stand til å delta i en slik konkurranse. Utbygging av Hålogalandsveien vil være et av de største veiprosjektene i Nord-Norge på flere tiår, og det er viktig å benytte dette til å skape verdier og bygge kompetanse regionalt. Skal regionale entreprenører kunne bidra må denne entreprisen deles i 3 eller 4. Det vises til en samlet næringskomite som i Innst. 376 S (2018-2019) uttalte:

"Komiteen vil også peke på behovet for å utforme anbud på en slik måte at det støtter opp om velfungerende markeder, der både små og store tilbydere får reell anledning til å delta i offentlige innkjøp"

En oppdeling vil trolig også være lønnsomt fordi det vil gi flere tilbydere og derigjennom konkurranse. En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse utført på oppdrag fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) viser også at andelen utenlandsk import i en kontrakt på en milliard gir store forskjeller i økonomiske konsekvenser for samfunnet. Forskjellen i effekter på skatteinntekter, sysselsetting og verdiskaping knyttet til bygging av infrastruktur dobler seg hvis det er norsketablerte entreprenører som gjennomfører større entreprenøroppdrag, kontra utenlandske. Valget av kontraktstruktur er statens viktigste virkemiddel for å påvirke norske og regional entreprenørers mulighet til å delta. Med bakgrunn i at driften av OPS prosjektet skal gå over flere tiår vil det også være viktig at det stilles krav om at tilbydere har forpliktet seg i henhold til WTO sitt regelverk for offentlige anskaffelser.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Eg vil vise til at denne regjeringa er opne for å prøve ut ulike gjennomføringsstrategiar for store samferdselsprosjekt. Offentleg-privat samarbeid (OPS) er eit eksempel på gjennomføringsstrategi vi vil prøve ut, slik som til dømes prosjektet Hålogalandsvegen. Å sjå utbygging og vedlikehald i samanheng, med same ansvarlege utbyggar, vil kunne utløyse innovasjon med nye tekniske løysingar og byggemetodar som er meir kostnadseffektive i eit levetidsperspektiv, og som dermed kan gi meir veg for pengane.
Bruk av OPS bidreg til ein differensiert kontraktstrategi i vegsektoren. I den samanhengen blir det lagt til rette for erfaringsoverføring frå gjennomføring av OPS-kontraktar til tradisjonelle entreprisekontraktar.
Vi har så langt erfart god konkurranse med deltaking frå både nasjonale og internasjonale aktørar i ulike rollar og konstellasjonar. Eg reknar derfor med at norske aktørar også vil sjå seg tente med å delta på dei to kommande prosjekta, rv 555 Sotrasambandet og E10 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt.
Bruk av OPS-kontraktar skal vere eit supplement til tradisjonelle gjennomføringsmodellar. Det skal vere eit supplement som skaper ny kompetanse og heilskapstankegang inn i prosjekta. Privat sektor får ei moglegheit til å vise kostnadseffektive gjennomføringsmetodar som seinare i stor grad kan overførast til andre kontraktar. På denne måten vil den norske marknaden uansett dra nytte av erfaringar og kontraktsutvikling i OPS.
Eg vil etter dette understreke at regjeringa generelt er oppteken av at vi skal ha ein differensiert portefølje både med tanke på kontraktsmodellar og kontraktsstorleikar. Eg meiner dette har vore ein vellykka strategi i fleire år og har sikra utvikling av ein velfungerande nasjonal anleggsmarknad.