Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:381 (2019-2020)
Innlevert: 22.11.2019
Sendt: 25.11.2019
Besvart: 02.12.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hvordan vil Regjeringen sørge for at alle kommuner og skoler settes i stand til å oppfylle kompetansemålene relatert til svømming, selvberging og livredning i ny læreplan for kroppsøving?

Begrunnelse

I de nye læreplanene for grunnskolen settes det kompetansemål for svømming på 2., 4., 7. og 10. trinn. De nye kompetansemålene legger et godt grunnlag for at det skapes god folkehelse ved aktivitet i, på og ved vann.
De gir også elevene kunnskap og ferdigheter som kan bidra til å redusere antall drukningsulykker. Årlig dør rundt 100 mennesker i drukning i Norge. Dette er godt over snittet i EU, når det gjelder antall drukningsdødsfall per 100 000 innbyggere.
Spørsmålet er om skolene er i stand til å gjennomføre de nye kompetansemålene.
En kartlegging av kroppsøvingsfaget som Høyskolen i Innlandet publiserte i 2018, viser at kun 40,5 prosent av elevene var svømmedyktige etter 4. trinn. Etter 10. trinn var andelen kun økt til 51,5 prosent. I samme undersøkelse oppga 57,6 prosent av lærerne at det er umulig å realisere intensjonen om svømmedyktighet.
En undersøkelse utført av Kommunerevisjonen i Oslo i 2018 viser at om lag 40 prosent av elevene ikke kunne svømme 200 meter etter 4. trinn. Kun 20 prosent av skolene i Oslo tilbød da svømmeopplæring på 5. - 7. trinn. I Utdanningsdirektoratets rapport «Spørsmål til Skole-Norge 2018» oppgir halvparten av skolene at manglende kapasitet og tilgang til basseng, begrenser muligheten til å gi tilstrekkelig opplæring. Over 40 prosent av skolene etterlyser tiltak som bedrer kompetansen i svømme- og livredningsopplæringen, og 53 prosent oppgir at manglende ressurser begrenser skolenes mulighet til å tilby god opplæring. Til slutt viser rapporten at bare 11 prosent av skolene inkluderer livredning ute i sjø, elv eller vann i svømmeopplæringen.
Opplæringsloven sier at skoleeier skal tilby de ressurser som er nødvendige for at elevene skal nå kompetansemålene, men disse tre nyere undersøkelsene viser at det ikke skjer.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av å styrke barn og unges svømmeferdigheter og har jobbet aktivt med dette i flere år. Kommunene og private skoleeiere har det overordnede ansvaret for at tilbudet om svømmeopplæring tilfredsstiller de nasjonale kravene, og at lærere som driver denne opplæringen har god kompetanse. Vi har fra nasjonalt hold også satset på svømming i barnehagene i de siste årene, og vi har iverksatt en rekke tiltak med svømming i grunnskolen.
Alle elever skal få god og tilpasset svømmeopplæring i skolen. I de nye læreplanene som ble lansert 18. november finner vi kompetansemål om svømming etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Målene på de laveste trinnene er helt konkrete på hva elevene skal tilegne seg av svømmeferdigheter, og læreplanen ivaretar en progresjon i svømmeferdighetene gjennom hele opplæringsløpet til elevene går ut av grunnskolen. Læreplanen stiller i tillegg krav til at elevene skal forstå og gjennomføre livredning i, på og ved vann ute i naturen etter 10. trinn.
I Spørring til Skole-Norge 2018, som representanten viser til, svarer 425 av 429 skoler at de har svømmeundervisning på småskoletrinnet, 1.-4. trinn. Nesten alle oppgir også at elevene på 5. trinn ved deres skoler er svømmedyktige, og omtrent 80 prosent av de spurte mener svømmetilbudet til elever på småskoletrinnet er godt og at de har kompetente lærere ved egen skole. Men som representanten også viser til, ser vi at mange skoler etterlyser tiltak som bedrer kompetansen i svømme- og livredningsopplæringen.
I 2019 bevilget Stortinget 68 mill. kroner til svømmeopplæring i barnehage, noe som legger til rette for at om lag 36 000 barn kan få svømmeopplæring i barnehagene i år. Tilskuddsordningen ble opprettet i 2015, og har økt fra 10 mill. kroner det første året til dagens nivå. Ordningen videreføres med 70 mill. også i forslaget til statsbudsjett for 2020.
For noen grupper av elever i skolen kan det også være behov for særskilte tiltak. Regjeringen etablerte derfor i 2015 også en egen tilskuddsordning til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever. Også andre elever som ikke kan svømme eller ikke har hatt mulighet til å delta i svømmeundervisningen kan omfattes av dette tilbudet. Det bevilges hvert år 10 mill. kroner til denne ordningen. I 2018 søkte 129 kommuner om midler fra ordningen via Fylkesmannen. Også denne ordningen foreslås videreført på samme nivå i forslaget til statsbudsjett for 2020.
Regjeringen innførte i 2017 en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming for alle elever på 1.-4.trinn. Prøven er en konkretisering av kompetansemålene om vanntilvenning og svømmedyktighet etter 4. trinn etter dagens læreplan i kroppsøving, og disse målene videreføres som mål etter 2. og 4.trinn i den nye læreplanen. I Spørring til Skole-Norge 2018 svarer rundt 85 prosent av skolelederne at deres elever har gjennomført alle de syv øvelsene som inngår i ferdighetsprøven, og at de aller fleste elevene har gjennomført og mestret de fleste øvelsene.
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet lanserte i 2018 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en egen ressursside for svømmeopplæring. Her finnes alt av informasjon om de ulike svømmetiltakene, tips til undervisningsopplegg og kompetanseheving, og hvordan skolene kan jobbe på en best mulig måte blant annet gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. Utdanningsdirektoratet har også utviklet testøvelser for en trinnvis progresjon av vanntilvenning og svømmedyktighet, sammen med de frivillige organisasjonene. Disse øvelsene er tilgjengelig på direktoratets nettsider sammen med allerede eksisterende veiledningsmateriell om svømmeopplæring.
Gjennom den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling har kommuner muligheten til å prioritere kompetanseutvikling for lærere på sine skoler innenfor dette området, også i samarbeid med nabokommuner eller andre skoler ved behov. Det finnes også en rekke organisasjoner som har svømming og livredning som sine hovedoppgaver, som skolene kan dra nytte av å samarbeide med.
Samlet sett mener jeg vi fra nasjonalt hold har iverksatt mange tiltak som vil styrke svømmeundervisning og kunnskap om livberging, og som sammen med de nye læreplanene vil bidra til at alle elever skal få god og tilpasset svømmeopplæring i skolen. Men jeg vil understreke at det er viktig at skoleeiere over hele landet tar sitt ansvar og sørger for at elevene har muligheter til å oppnå kompetansemålene i læreplanen på en god måte.