Solfrid Lerbrekk (SV): Kan statsråden redegjøre for om det finnes kriterier for hvilke prosjekter som skal prioriteres i Haugalandspakken; f.eks. om nytteverdi skal være tellende, om prosjekter fra Nasjonal transportplan skal prioriteres, og om det er krav til samsvar mellom hvor bompenger er tatt inn og hvor de brukes; og kommer statsråden til å kommentere prosjektprioriteringen, samt påse at tilstrekkelig med prosjekter tas ut av porteføljen på nyåret, slik at ikke enda mer bompenger brukes til å planlegge prosjekter som ikke realiseres?
Begrunnelse
Haugalandspakken har vært preget av svak økonomistyring, og det fremkom fra svaret på mitt tidligere spørsmål til statsråden om Haugalandspakken (nr. 15:233 (2019-2020)), at prosjekter for minst 2,4 milliarder kroner nå må fjernes fra Haugalandspakken. Det er imidlertid foreløpig usikkert hvilke samferdselsprosjekter som vil kuttes ut og hvilke som overlever de siste fire årene av Haugalandspakken. Dette blir etter alt å dømme avgjort av styringsgruppen i Haugalandspakken tidlig i 2020. I denne forbindelse er det verdt å nevne at ordfører i Karmøy og medlem av styringsgruppen i Haugalandspakken, Jarle Nilsen, i Haugesunds Avis hevder at den økonomiske beskrivelsen av Haugalandspakken som statsråden kom med, ikke stemmer.
Det er av stor interesse for befolkningen på Haugalandet hvilke prosjekter som nå blir fjernet og hvilke som overlever kuttrunden. For eksempel tyder det meste på at maksimalt ett av de to prioriterte prosjektene Fagerheim-Ekrene (mellom Haugesund og Sveio; Fv 47) og Åkra sør-Veakrossen (den såkalte omkjøringsveien; Fv. 47) kan realiseres. Begge prosjektene har vært planlagt i mer enn 10 år. Det har etter alt å dømme blitt brukt flere titalls millioner bomkroner på å planlegge hvert av disse prosjektene. Fagerheim-Ekrene har tidligere vært omtalt i Nasjonal transportplan (2006-2015), noe Åkra sør-Veakrossen ikke har. Det hersker naturligvis stor uenighet internt i styringsgruppen om hvilket av disse to prosjektene som skal prioriteres frem mot Haugalandspakkens avslutning i 2023.
Åkra sør-Veakrossen er på grunn av det lave trafikkgrunnlaget, særlig i søndre del, samt dets ødeleggende konsekvenser for landbruk, natur, friluftsliv og landskap, et svært omstridt samferdselsprosjekt – der nå 30 % av kommunestyret i Karmøy (FrP, Venstre, SV, MDG og det meste av Sp) er mot planene. Det er også et sentralt moment at gjennomgangstrafikken i Åkrehamn kun utgjør 15 % av totaltrafikken der, så hele grunnlaget for en omkjøringsvei, samt dens effekt, er diskutabelt.
Den aktuelle kommunedelplanen har vært tre ganger til behandling på departementsnivå, og reguleringsplanen behandles i skrivende stund av KMD. Det er verdt å nevne at det ikke har blitt utarbeidet en oppdatert nytteanalyse for prosjektet. Den eneste nytteanalysen som foreligger for prosjektet ble presentert i forbindelse med kommunedelplanen i 2010; og om man oppdaterer den analysen med dagens kostnadsestimater, samt nytteverdien med konsumprisindeksen, fremkommer det at netto samfunnsøkonomisk nytteverdi for prosjektet ligger på omtrent minus 346 millioner kr.
Det er også slik at både Haugesund og Karmøy kommune, utfra hva bilistene har innbetalt, hver har rett på ca. 37 % av resterende midler i Haugalandspakken (Karmøy kommune har for øvrig fått prosjekter for omtrent 35 % av innbetalte bompenger frem til nå). Hvis Åkra sør-Veakrossen blir prioritert frem mot 2023, vil Karmøy kommune få omtrent dobbelt så mye av bompengene som de har rett på – om man også tar med en prioritert sykkel- og gangvei, som vi koste ca. 50 millioner kr. Ut fra hensynet til de andre kommunene enn Karmøy, er det naturligvis urimelig at Karmøy kommune skal få dobbelt så mye av bompengene som vil bli betalt inn i samme kommune i løpet av perioden 2020-2023.
Haugalandspakken illustrerer hvor problematisk det er at bompengepakker ikke har forhåndsbestemte prosjekter før bompengepakken får sin tilslutning i Stortinget. Slik det har vært frem til nå, har styringsgruppen avgjort hvilke prosjekter som skal bygges og hvilke som skal nedprioriteres. Dette er høyst problematisk både i et samfunnsøkonomisk perspektiv (nettonytte ser ikke ut til å være et styrende kriterium for styringsgruppen) og i et demokratisk perspektiv – i praksis er det her noen ytterst få folkevalgte som avgjør svært omfattende samferdselsprioriteringer, og som åpenbart har hatt problemer med å fjerne tilstrekkelig mange prosjekter fra porteføljen.
Til slutt må det nevnes at det nå trolig har blitt brukt flere titalls og kanskje også mer enn 100 millioner bompengekroner på å planlegge prosjekter som nå vil bli skrinlagt. Det er nå av avgjørende betydning at ikke enda flere bompenger brukes til å planlegge prosjekter som ikke blir realiserte – derfor er det viktig at Haugalandspakken på nyåret fjerner tilstrekkelig mange prosjekter fra sin portefølje. I så måte er det viktig å få klarhet i hvor mye penger Haugalandspakken har til rådighet siste fire år.