Nils Kristen Sandtrøen (A): Mener statsråden at konsesjonslovens intensjon er brutt eller oppfylt når budet som vinner gjennom på Staur er så høyt over takst, mens andre bud som er beregnet ut fra eiendommens reelle landbruksmessige verdi, dermed blir uten mulighet til å vinne fram?
Begrunnelse
Staur gård har en svært flott beliggenhet helt nede ved Mjøsa i Stange kommune. Stedet har en lang og stolt historie. Der er noe av den eldste og beste kulturjorda i landet med historie helt tilbake til vikingetida. Gården var kirkegods under Hamarbispen fra 1577, og krongods fra 1600 til 1660. Den ble så solgt til Statens Kornforretning, og senere overtatt av Landbruks- og matdepartementet i 2001.
Det har vært regjeringsforhandlinger på Staur fra 1960 til 1980-tallet.
Solberg-regjeringen har derimot besluttet å selge eiendommen.
Forskjellen på taksten og det høyeste budet er svært stor. Taksten er 44 millioner kroner. Mens det høyeste budet ligger på 61 millioner kroner. Det er mer enn 33 % høyere enn taksten som beregnet ut fra avkastningen som landbrukseiendommen kan gi.
Med et så stort avvik mellom landbruksfaglig takst og det høyeste budet, kan det bety at andre personer som har gitt bud ut fra hva som er mulig å leve av som aktive brukere på landbrukseiendommen, i realiteten blir utestengt. Dersom det blir resultatet, kan konsesjonslovens intensjon bli brutt.
Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Et sentralt mål er dermed å tilgodese framtidige generasjoner og den aktive landbruksnæringen. I dette tilfellet vil det derfor være særlig viktig å forhindre prisøkninger som bryter med samfunnets mål for matproduksjon med aktiv og langsiktig forvaltning av jordressursene i Norge.