Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:429 (2019-2020)
Innlevert: 29.11.2019
Sendt: 29.11.2019
Besvart: 06.12.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Kan statsråden redegjøre for hvordan han vil sikre at veiene til Vangen og Raudsjøen, samt demningene i Raudsjøen, Mosjøen og Børtervann skal opprettholdes gjennom verneplanprosessen for Østmarka Nasjonalpark?

Begrunnelse

Miljødirektoratet fikk den 14.11.2019 i oppdrag å starte den formelle verneplanprosessen for Østmarka nasjsonalpark. Som en del av prosessen skal det utredes ulike alternativer både når det gjelder avgrensing og mulige vernekategorier. Det skal avklares hvordan verneverdiene og det viktige friluftsområdet best kan ivaretas for fremtiden. I opprettelsen av en eventuell nasjonalpark forutsettes det at veiene til Vangen og Raudsjøen, samt demningene i Raudsjøen, Mosjøen og Børtervann opprettholdes.
12. mars 2019 leverte Miljødirektoratet sin vurdering av om Østmarka har kvaliteter som tilfredsstiller krav til nasjonalpark.
Der står det bl.a.:

«En forutsetning for å etablere en nasjonalpark i deler av Østmarka vil være at veier i all hovedsak tilbakeføres i forkant av vernevedtaket. Ved en eventuell tilbakeføring av veiene, er det mulig å legge igjen en sti til bruk for friluftsformål som ferdsel til fots, sykling og trase for skiløype på vinterstid. Det kan på samme måte være aktuelt å fjerne damanlegg for å gjenopprette naturlig vannføring med tilhørende økologiske prosesser. Kulturminneverdien av slike damanlegg må vurderes i en eventuell videre prosess. I fylkesmannens utredningsområde ligger flere kraftledninger av både mindre og større format.»

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Østmarka er ett av hovedstadens viktigste friluftsområder. Jeg legger derfor til grunn at bruk og drift av hytter og serveringssteder i Østmarka skal videreføres. Dette innebærer at veiene som er nødvendig for dette, for eksempel veiene fra Bysetermåsan til Vangen og til Raudsjøen skal opprettholdes. Likeledes er det viktig å opprettholde landskapselementer som bl.a. Mosjøen, Raudsjøen og Børtervann. Derfor skal ikke demningene i disse vannene fjernes. Det framgår tydelig i oppdragsbrevet fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet om å starte verneplanprosessen med sikte på opprettelse av en nasjonalpark i Østmarka, at jeg forutsetter at disse veiene og demningene skal opprettholdes.
Jeg legger til grunn at representanten Sandtrøens spørsmål har sin bakgrunn i Miljødirektoratets uttalelse om fjerning av veier mv, og om denne uttalelsen betyr at slik fjerning er en nødvendig forutsetning for at det skal kunne opprettes nasjonalpark i Østmarka. Altså at det ikke vil være mulig å beholde veiene dersom en nasjonalpark skal kunne etableres.
Det er riktig at flere av inngrepene i Østmarka ikke er forenlige med at en nasjonalpark skal være uten tyngre naturinngrep. Dette redegjør Miljødirektoratet for i sin vurdering av de naturfaglige kvalitetene i Østmarka. Det er likevel hjemmel i naturmangfoldloven til å opprette nasjonalpark i områder med noe innslag av inngrep, for eksempel i utkanten av området. Det er i forvaltningspraksis, både etter den tidligere naturvernloven av 1970, og etter naturmangfoldloven av 2009, opprettet nasjonalparker som inkluderer enkelte veistrekninger. Det avgjørende for om lovens vilkår for å opprette nasjonalpark er oppfylt, er om området i sin helhet framstår som i det vesentlige uberørt av tyngre tekniske inngrep. Derfor vil verneplanprosessen som nå skal gjennomføres, avklare hvilke inngrep som bør ligge utenfor en nasjonalpark, hvilke som kan bli liggende innenfor en nasjonalpark, og om det eventuelt er inngrep som bør fjernes.
Loven har også et størrelseskrav for å etablere nasjonalparker, nærmere bestemt må det dreie seg om "større naturområder". Den nedre grensen her er nærmere beskrevet i lovforarbeidene, hvor det i Ot. prp. nr. 52 (2008-2009) fremgår:
"Det er vanskelig å si helt konkret hva som bør være minstemålet for vern som nasjonalpark. Ormtjernkampen nasjonalpark ble på slutten av 60-tallet opprettet som landets minste nasjonalpark på 9 km2, jf. forskr. 14. juni 1968 nr. 4267. Nasjonalparker bør ikke være mindre enn dette, og bør normalt ha et betydelig større arealomfang."
Det kan altså legges til grunn at en nedre grense for etablering av nasjonalpark ligger på 9 km2. Til sammenligning er eiendommen Rausjømarka i Østmarka (gnr. 126 bnr. 1), som eies av Oslo kommune, ca. 32 km2. Østmarka naturreservat, som også ligger i dette området og som delvis overlapper med Oslo kommunes eiendom, er på 18 km2.
Som en del av verneplanprosessen skal det blant annet utredes flere alternativ både med tanke på størrelse for en eventuell nasjonalpark, og med ulike kombinasjoner av vernekategorier. Når disse ulike alternativene foreligger skal de sendes på en bred offentlig høring. Det er først etter dette en kan ta endelig stilling til hvilke inngrep som blir liggende utenfor eller innenfor en framtidig nasjonalpark.
Jeg legger som sagt til grunn at veiene og demningene som representanten Sandtrøen nevner i sitt spørsmål, ikke skal fjernes, men det er ikke tatt stilling til om de vil bli liggende utenfor eller innenfor en framtidig nasjonalpark i Østmarka.