Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:439 (2019-2020)
Innlevert: 29.11.2019
Sendt: 02.12.2019
Besvart: 09.12.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil statsråden opprette en ansvarlig enhet i Kunnskapsdepartementet med ansvar for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om undervisningen på og i samisk?

Begrunnelse

Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk (Dokument 3:5 (2019–2020)) konkluderer med at det er betydelige mangler i opplæringen i og på samisk både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisning.
Kunnskapsdepartementet har ikke gjennomført noen evalueringer av samiskundervisningen siden 2015. Ettersom det er mangler i kunnskapsgrunnlaget, blir evalueringer viktige for å gi kunnskap om kvaliteten på opplæringen, både for myndigheter og for brukere.
Fylkesmannen er delegert ansvar for å føre tilsyn med skoleeieren og skolene basert på egne risikovurderinger. Undersøkelsen viser at fylkesmennene har gjennomført få tilsyn i perioden 2015–2017. Fjernundervisningen, som omfatter mange skoler og elever, og hvor mange vedvarende problemer har vært kjent over lang tid, har ikke vært tema for tilsyn.
Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utdanningsdirektoratet viser til at skoleeieren har ansvar for å sikre at opplæring i og på samisk ivaretar elevenes rett til et godt og likeverdig tilbud. Sametinget viser til at sentrale myndigheter har muligheter til å bedre rammevilkårene, kartlegge situasjonen og sette inn tiltak, noe som kan øke kvaliteten på opplæring i og på samisk. Etter Riksrevisjonens vurdering er innretningen av de statlige virkemidlene ikke tilstrekkelig effektive for å oppnå nødvendige forbedringer i det samiske skoletilbudet. Oppgavene er fordelt på mange aktører med små virkemidler. De statlige aktørene følger ikke godt nok med på tilstanden på området og om virkemidlene fører til forbedringer.
Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at tilgjengelige og relevante virkemidler – som evalueringer og tilsyn – nesten ikke brukes. Samlet sett gir dette utfordringer både med tanke på å kunne støtte skoleeierne i den videre utviklingen av tilbudet og å styrke forutsetningene for et godt og likeverdig opplæringstilbud. Riksrevisjonen viser spesielt til at ingen av Kunnskapsdepartementets underliggende enheter har ansvar for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om tilstanden. Dette gjelder både om elevenes rettigheter blir oppfylt og om kvaliteten på undervisningen og læremidlene sikrer et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Å sikre at samiske elever får god opplæring i og på samisk er viktig både for den enkelte eleven og for å bevare de samiske språkene, som alle er truet. UNESCO har klassifisert lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet. Etter Riksrevisjonens vurdering (Dokument 3:5 (2019-2020) er innretningen av de statlige virkemidlene ikke tilstrekkelig effektive til å oppnå nødvendige forbedringer i det samiske skoletilbudet. Dette er en konklusjon jeg i all hovedsak er enig i.
Et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag er en viktig forutsetning for at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal utvikle et godt opplæringstilbud for elever som har rett til opplæring i og på samisk. Slik jeg forstår representanten ønsker hun at jeg skal opprette en enhet i Kunnskapsdepartementet som skal ha ansvar for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om opplæring i og på samisk.
Som kunnskaps- og integreringsminister har jeg det overordnete ansvaret for at vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget. Dette betyr imidlertid ikke at den beste løsningen er å sentralisere dette arbeidet til departementet. Jeg ønsker i stedet å bruke det systemet og de aktørene som i dag har ansvaret for kunnskap om og informasjon til opplæringssektoren. Jeg vil her kort nevne noen av disse aktørene.
Utdanningsdirektoratet har blant annet ansvar for utviklingsprosjekter, forskning og statistikk om barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og brukerundersøkelser, som direktoratet har ansvaret for, gir viktige tilbakemeldinger til barnehager, skoler, kommuner, fylkeskommuner og myndigheter.
Videre er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak og tilsynsmyndighet. Fylkesmannen har en veilederrolle og skal holde sentrale myndigheter orientert om viktige spørsmål i fylket og formidle relevant informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organer.
Jeg vil også vise til at Kunnskapssenter for utdanning, som ble en del av Universitetet i Stavanger (UiS) 1. september 2019, har som hovedoppgave å øke kvaliteten i hele utdanningssektoren, fra barnehage til høyere utdanning. Senteret skal blant annet sammenstille og formidle nasjonal og internasjonal forskning på utdanningsområdet.
Senter for samisk i opplæringa er et ressurssenter fra barnehagestadiet til høyere utdanning. Hovedområdene for senteret er lese- og skriveopplæring og muntlig språkutvikling i samiske språk. Senteret arbeider også med forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til disse fagområdene.
Jeg mener det er viktig at vi også innenfor det samiske fagområdet bruker de aktørene som i dag har ansvaret for og kompetansen til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for hele opplæringssektoren. I oppfølgingen av Riksrevisjonens rapport forventer jeg at kunnskapsgrunnlaget om det samiske fagområdet, herunder opplæring i og på samisk, ivaretas og forbedres de nærmeste årene.