Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helseministeren

Dokument nr. 15:443 (2019-2020)
Innlevert: 01.12.2019
Sendt: 02.12.2019
Besvart: 12.12.2019 av helseminister Bent Høie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Mener helseministeren at det blir et godt nok helsetilbud til befolkningen i Øst-Finnmark dersom Kirkenes sykehus blir presset til å implementere Nivå 1 for sin intensivavdeling?

Begrunnelse

Finnmarkssykehuset driver to somatiske sykehus. Hammerfest sykehus betjener den vestlige delen og Kirkenes sykehus den østlige delen av fylket. De store avstandene gjør at begge sykehusene er nødt til å fungere som selvstendige enheter med et komplett behandlingstilbud for å kunne garantere sin del av befolkningen en trygg og forutsigbar akuttmedisinsk tjeneste. Det er 500 km fra Kirkenes til Hammerfest og 900 km fra Kirkenes til region-/universitetssykehus i Tromsø.
I 2008 ble det i Helse Nord bestemt at kun ett sykehus i hvert helseforetak skulle ha en intensivavdeling med de ressurser som trengs for å ta seg av de dårligste pasientene, nivå 2. I Finnmark ble det Hammerfest som fikk den funksjonen. Kirkenes ble satt i nivå 1, som betyr at alle respiratorpasienter og andre krevende pasienter skal sendes videre til andre sykehus. Hvis man driver etter nivå 1, kan man ikke opprettholde kompetanse i intensivmedisin. Dette innså den lokale ledelsen ved sykehuset i Kirkenes og intensiv avdelingen har derfor i praksis vært drevet som om den var på nivå 2. Avdelingen har vært kraftig underbemannet (for få stillingshjemler for sykepleiere) i forhold til denne driften, men man har klart å ta seg av pasientene på en god måte ved hjelp av utstrakt bruk av overtid og innleie av ekstra personale.
I forbindelse med planlagt bygging av nytt sykehus i Hammerfest, har Finnmarkssykehuset fått krav om å spare 100 millioner kroner. Det skal være overskudd i driftsregnskapet for at man skal få finansiering til nybygg. Dette har ført til at direktøren i Finnmarkssykehuset varsler harde nedskjæringer både i psykiatrien og i de somatiske sykehusene. Et av tiltakene er at intensivavdelingen ved Kirkenes sykehus skal legges ned (at Nivå 1 skal implementeres). Dette vil ifølge de fagansvarlige gå ut over en rekke funksjoner ved sykehuset, eksempelvis fødeomsorgen og traumemottak, og vil medføre en alvorlig svekkelse av hele akuttberedskapen i Øst-Finnmark.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det var under Stoltenberg 2-regjeringen Helse Nord i 2008 vedtok nivådeling av intensivvirksomheten i regionen.
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon om dette fra Helse Nord RHF. Helse Nord RHF opplyser at de i styresak 90/2008 vedtok innføring av nivådeling av intensivvirksomheten i regionen. For Finnmarkssykehuset innebar vedtaket at Hammerfest sykehus skulle ha intensivvirksomhet på nivå 2, mens Kirkenes sykehus skulle ha intensivvirksomhet på nivå 1. Vedtaket var basert på anbefalinger fra rapporten «Handlingsplan for intensivmedisin, Kapasitet og struktur i Helse Nord» (2008). Rapporten var utarbeidet av en faggruppe nedsatt av Helse Nord RHF som fremmet forslag til fremtidig organisering og samhandling basert på gjennomgang av tilbudene på den tiden. Rapporten inneholdt en anbefaling om nivådeling og differensiering av behandling av de alvorligst syke pasientene. Intensivavdelingene i regionen ble foreslått delt opp i tre nivå, og jeg viser til rapporten for en konkret beskrivelse av nivåinndelingen og hva den innebærer mht. kapasitet og kompetanse.
I saksframlegget til styresak 90/2008 om innføring av nivådeling av intensivvirksomheten i regionen, fremgår det at:

«Det vil i en landsdel med store avstander skje situasjoner hvor en pasient blir liggende lengre tid på en nivå 1 enhet enn veiledende faglige retningslinjer skulle tilsi. Dette kan skyldes vær/flyforhold og situasjonen rundt pasienten eller ved mottakende enhet. Det viktigste er likevel at man er enige mellom ”avgivende” og mottakende enhet om hva som er best for pasienten. Det vil således ikke være statiske grenser mellom nivåene, og det angis ikke hvor kort eller lenge en nivå 1-enhet kan beholde en pasient på respirator, noe som også støttes gjennom høringsuttalelsene vi har fått. Prinsippet må være at en i samråd med neste nivå avgjør hva som er faglig forsvarlig ut fra de tilgjengelige ressurser og den lokale kompetanse.»

Ifølge Helse Nord er det ikke slik at Kirkenes sykehus har drevet sin intensivavdeling etter nivå 2 siden 2008. Det er heller ikke slik at det er planer om å ta ned aktivitet slik at sykehuset skal driftes stringent etter nivå 1. På grunn av avstand og klimatiske forhold har Kirkenes sykehus tilrettelagt for å kunne utføre respiratorbehandling flere døgn i påvente av transport eller at respiratorbehandling avsluttes fordi pasienten ikke har behov for respiratorstøttende behandling.
Helse Nord RHF opplyser at det i Helse Nords direktørmøte i desember 2019, sak 139/2019, ble fattet følgende vedtak: «Adm. direktører i RHF-et og HF-ene ber om at nivåinndelingen på intensivavdelingene i foretaksgruppen gjennomgås vinter/vår 2020. Det er behov for å tydeliggjøre de enkelte nivåene og hvilket ansvar som ligger i de ulike nivåene.» Helse Nord RHF opplyser at de vil vurdere intensivområdet nærmere i 2020.
Befolkningen i Øst-Finnmark skal ha et godt helsetilbud. Jeg mener det er positivt at nivåinndelingen på intensivavdelingene gjennomgås på ny for å tydeliggjøre nivåene og ansvaret som ligger i de ulike nivåene, og jeg legger til grunn at det sikres god involvering i arbeidet.