Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:446 (2019-2020) Innlevert: 01.12.2019 Sendt: 02.12.2019 Besvart: 06.12.2019 av helseminister Bent Høie
Bjørnar Moxnes (R): Hvor mange transporter som var planlagt med ambulansefly er blitt overført til ambulansehelikopter eller ambulansebil som følge av den svekkede tilgjengeligheten etter operatørskiftet i luftambulansetjenesten 1. juli 2019, og hvor mange avviksmeldinger fra helsearbeidere som jobber i henholdsvis primærhelsetjenesten, luftambulansetjenesten og spesialisthelsetjenesten ligger per dags dato i systemet, knyttet til den svekkede tilgjengeligheten og beredskapen i tjenesten etter operatørskiftet?
Bent Høie: Luftambulansetjenestens fly og helikoptre er sammen med bil- og båtambulansene en del av det offentlige akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Når et oppdrag kommer inn til AMK- sentralene gjøres det alltid en vurdering av hvilken ressurs som er mest egnet å bruke. Det hender ganske ofte at et oppdrag flyttes fra en fartøytype til en annen fordi det oppstår endrede forutsetninger for riktig bruk av ressursene. Dette kan skje mellom fly og helikopter, fra luftambulanse til bil eller båt, men også andre veien. Luftambulansetjenesten er definert som en tilleggsressurs til bil- og båtambulansetjenesten. Det akuttmedisinske tilbudet i et område kan ikke basere seg på luftambulansene alene. Det kommer av at tjenesten tidvis, og enkelte ganger flere dager i strekk, ikke er tilgjengelig fordi det ikke er værforhold til å fly. Derfor er det akuttmedisinske tilbudet organisert slik at syke og skadde pasienter skal kunne gis alternativ transport eller ivaretas og behandles lokalt inn til flygning eller annen transport kan gjennomføres. Alle ambulanseflyoppdrag for Nord-Norge blir registrert hos AMK ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN Tromsø). I perioden 1. juli til og med 1. desember er det i alt registrert 2332 ambulanseflyoppdrag her. Av disse er 66 oppdrag overført til helikopter. Det utgjør 2,8 prosent av oppdragene. For den samme perioden er noe over 40 oppdrag overført fra ambulansefly til bil. Det vil si under 2 prosent av oppdragene. Tallene fra UNN gjelder samtlige oppdrag som er overført fra ambulansefly til annen ressurs. Overføringer er som nevnt en naturlig del av flåtestyringen. Det er noe som skjer daglig da forutsetningene for oppdragsgjennomføringen ofte endrer seg med værforhold, forsinkelser, endringer i pasientens tilstand, andre oppdrag og andre utenforliggende forhold. Hensynet til pasienten og totalberedskapen for området/regionen er de førende grunnene for valg av ambulanseressurs. Overføring kan også velges selv om alle ambulansefly er i beredskap. Det kan være at alle ambulansebiler ved en flyplass er opptatt med helt nødvendige oppdrag slik at pasienter ikke kan hentes eller leveres med fly. Eller at helikopter velges når oppdragsmengden for fly er stor og man ønsker å skjerme ett eller flere fly i stående beredskap for eventuelle lengre akutte oppdrag. Det er alltid en større skjønnsvurdering som ligger bak valg av ressurs. Det er derfor vanskelig å tallfeste med sikkerhet hvor mange oppdrag som er overført til andre ressurser på grunn av mangelfull beredskap etter operatørbytte alene.I de tilfellene oppdrag overføres til helikopter får pasienten en dør til dør transport. Som regel unngås da krevende omlastinger som er en del av alle flytransporter. I helikoptrene tilbys også tjenestens mest avanserte behandling fordi helikoptrene alltid har egen luftambulanselege ombord. Ambulanseflyene bemannes med lege ved behov. I Nord-Norge er det ambulanseflyleger i vakt ved sykehusene i Kirkenes, Tromsø og Bodø.Avviksmeldinger i helsevesenet brukes for å avdekke feil. Behandlingen av avvik skal sikre læring og forbedringer som skal gi bedre pasientbehandling. Det er derfor ønskelig at det meldes om mulige avvik i alle deler av en tjeneste. Luftambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten. Fra helseforetakene i Helse Nord er det siden 1. juli rapportert ti avviksmeldinger i forbindelse med ambulanseflyoppdrag og fem samhandlingsavvik fra primærhelsetjenesten. Dette er meldinger som primærhelsetjenesten har sendt sykehus/helseforetak og inngår ikke i spesialisthelsetjenestens eget avvikssystem DocMap. For luftambulanseoppdrag er det ofte mange ulike årsaker og forklaringer bak en avviksmelding. Det kan være tekniske forhold, sykdom, værforhold, stengte flyplasser, manglende bemanning, mangelfull kommunikasjon mellom bestiller, mottaker og utfører av oppdrag, samt feilvurderinger i koordineringsledd og andre utenforliggende uheldige omstendigheter. Erfaringsmessig viser normal avviksbehandling at det ofte er en kombinasjon av flere årsaksforhold. Dette gjør det som regel vanskelig å peke ut en enkeltfaktor som årsak til avviket. Grundig avviksbehandling tar tid. Den blir gjort ved det enkelte sykehus, mellom sykehus og opp mot primærhelsetjenesten. Det er derfor for tidlig å si om avvikene som nå foreligger kan koples direkte til svekket beredskap etter operatørbytte eller ikke. Avslutningsvis vil jeg for ordens skyld nevne at Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord RHF overfor departementet har tatt forbehold om at de på grunn av kort svarfrist ikke har kunnet kvalitetssikre tallene for antall oppdrag og antall overføringer i den grad de skulle ønsket. Det kan også ligge avviksmeldinger i primærhelsetjenesten som de ikke har tilgang til. Og det kan finnes avvik som ennå ikke er lagt inn i spesialisthelsetjenestens eget system.