Svar
Bent Høie: Takk til representanten Kjersti Toppe for hennes interesse og engasjement for arbeidet mot antibiotikaresistens. Dette er en viktig sak hvor vi må gjøre det vi kan, både nasjonalt og internasjonalt, for å bremse opp for den utviklingen vi nå ser i alle verdens land hvor antibiotikaresistens blir et stadig større problem.
Handlingsplanen mot antibiotikaresistens definerer fem mål for antibiotikabruken i Norge, i tillegg til et mål om redusert bruk av bredspektret antibiotika i sykehus. Disse målene skal nås ved hjelp av 20 konkrete tiltak. Helsedirektoratet leder en styringsgruppe for handlingsplanen som blant annet har som oppgave å rapportere om status for antibiotikabruken i helsetjenesten i Norge og om status for implementering av handlingsplanens tiltak. Siste statusrapport ble publisert i november i år, og er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider.
Det overordnede målet for handlingsplanen er å redusere den samlede antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent målt i definerte døgndoser per 1000 innbyggere sammenlignet med 2012. 2018-rapporten fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) viser at det samlede forbruket i 2018 var redusert med 24 prosent sammenlignet med 2012. Forbruket av luftveisantibiotika er i samme periode redusert med 31 prosent. Det ble i 2018 forskrevet 324 antibiotikaresepter per 1000 innbyggere, en reduksjon på 27 prosent siden 2012. Den samlede bruken av fem definerte typer bredspektret antibiotika i norske sykehus er per første halvår 2019 redusert med 14,7 prosent, målt i definerte døgndoser per 100 liggedøgn, sammenlignet med 2012.
Av beregningstekniske årsaker gir den prosentvise reduksjonen vi så langt har oppnådd i sykehusene et for dårlig bilde av den absolutte reduksjonen i antibiotikabruken, blant annet fordi antall liggedøgn er redusert i samme periode.
Ifølge det europeiske smittevernbyrået ECDC var Norge i 2017 blant de elleve landene i Europa som brukte minst antibiotika til mennesker, målt i definerte døgndoser per 1000 innbyggere.
Organisatoriske tiltak (tiltak 2.1, 2.2, 2.3, 2.4 og 6.2)
Styringsgruppen for handlingsplanen har hatt regelmessige møter siden opprettelsen i mars 2016. I tillegg til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene, er Tannlegeforeningen og Legeforeningen med i styringsgruppen. Helsedirektoratet har fått 0,5 mill. kroner årlig for å drifte sekretariatet for implementering av handlingsplanen.
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har årlig fått tildelt 4 mill. kroner ekstra i bevilgning for oppfølging av tiltak i handlingsplanen. Alle de fire regionale kompetansesentrene for smittevern (RKS) ble styrket med ekstra midler (1-1,5 mill. NOK årlig hver) fra 2017, og alle fire regionale helseforetak har økt bemanningen med minst ett årsverk. Både Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF har én spesifikk antibiotikakoordinator, mens i Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF er oppgavene knyttet til handlingsplanen fordelt på flere fagpersoner.
Fylkesmennene er gjennom det årlige tildelingsbrevet gitt i oppdrag å bistå i implementeringen av handlingsplanen.
Informasjonskampanje mot befolkningen (tiltak 3.1)
En informasjonskampanje for 5 mill. kroner ble gjennomført i desember 2016 og januar 2017. Helsedirektoratet utformet kampanjen i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Utformingen var blant annet basert på kartlegginger i målgruppene ved hjelp av befolkningsundersøkelser og fokusgrupper.
Det ble også gjort et betydelig PR-arbeid gjennom hele høsten 2016. Informasjonskampanjen oppnådde svært god dekning på internett, målt i antall visninger og delinger; kampanjen nådde ut til 51 prosent av Norges befolkning på Facebook. Videoene til kampanjen satte ny spredningsrekord for Helsedirektoratets Facebook-side.
Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet gjennomfører koordinerte kommunikasjonstiltak i tilknytning til den årlige internasjonale antibiotikauken i november.
Vaksinasjon (tiltak 3.2 og 3.3)
Folkehelseinstituttet arbeider kontinuerlig med å sikre god vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet. Instituttet er i tildelingsbrevet for 2019 gitt i oppdrag å kartlegge holdninger til vaksinasjon i ulike målgrupper, og analysere risiko og sårbarhet for en svekket oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger i dag og i årene som kommer. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet spørsmålet om et vaksinasjonsprogram for voksne.
Bedre tilpassede pakningsstørrelser og formuleringer for antibiotika (tiltak 3.4)
Legemiddelverket har sammen med kliniske miljøer i Norge arbeidet for å skaffe flere barneformuleringer av antibiotika. Augmentin mikstur med amoksicillin/klavulansyre fikk markedsføringstillatelse i 2017.
Legemiddelverket har også arbeidet for 9- eller 10-pakning med pivmecillinam 200 mg for kortvarig behandling av urinveisinfeksjoner, men ingen av produsentene i markedet har vært interessert i å markedsføre et slikt produkt.
Redusere gyldighetstid for resept for antibiotika (tiltak 3.5)
Fra 1. januar 2018 har gyldighetstiden på antibiotikaresepter kunnet settes til ti dager, mot tidligere ett år. Endringen innebærer at leger, tannleger og veterinærer som ikke benytter e-resept kan gi ti dagers gyldighet for resepter på antibiotika. Det igjen betyr at vi får færre situasjoner der antibiotika brukes uten at det er et faktisk medisinsk behov. Den tekniske løsningen for ti dagers gyldighet på antibiotikaresepter i e-resept er imidlertid fortsatt under utvikling og er ikke implementert ennå.
Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) for antibiotika (tiltak 4.1 og 6.3)
Totalt har 1761 allmennleger i perioden 2015–2017 mottatt KUPP-besøk om antibiotika. Dette tilsvarte i 2016 38 prosent av landets fastleger, deriblant fastleger som også jobber i sykehjem.
Gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå (tiltak 4.2)
Intervensjonen Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) består av et 15 timers poenggivende klinisk emnekurs for fastleger. Fastlegene inviteres fylkesvis. Per oktober 2019 er kurset startet opp i Oslo, Akershus, Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Akershus, Buskerud, Oppland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark. De resterende fylkene vil bli dekket innen utgangen av 2020. Rundt 40 prosent av fastlegene i de oppstartede fylkene deltar. Per oktober 2019 er 1771 påmeldte og 1181 har gjennomført minst halve kurset.
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har mottatt midler fra Forskningsrådet til en vitenskapelig utprøvning av metoden. Intervensjonen startet opp 1. februar 2017 med 30 intervensjonskommuner og 30 kontrollkommuner. Den vitenskapelige evalueringen pågår.
Beslutningsstøtte (tiltak 4.3)
Framdriften er forsinket, men løsningsbeskrivelse og kravdokument er utarbeidet og revidert. Løsningen implementeres i Sentral forskrivningsmodul (SFM) som Direktoratet for e-helse utvikler for bruk av EPJ-leverandører til primærhelsetjenesten. Løsningen er under utvikling og vil prøves ut i 2020-21. Full utbredelse er avhengig av at EPJ-leverandørene tar i bruk Sentral forskrivningsmodul (SFM) eller utvikler lik løsning i egen legemiddelmodul.
Diagnosekoder (tiltak 4.4)
Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet har utredet ulike løsningsalternativer for innføring av diagnosekoder på hvite resepter. Det er imidlertid krevende å integrere diagnosekodene i pågående utviklingsprosjekter på en kostnadseffektiv måte.
Antibiotikastyringsprogram (tiltak 5.1)
Helseforetakene implementerte antibiotikastyringsprogrammer i alle norske sykehus i løpet av 2017 i tråd med timeplanen i handlingsplanen. Det er etablert tverrfaglige antibiotikateam ved alle helseforetakene. Alle sykehusene har i perioden høsten 2017 til våren 2019 hatt revisjon av sine antibiotikastyringsprogrammer. Revisjonsrapportene gir konkrete råd om forbedringspunkter, de viktigste er bedre styring gjennom lederlinjen, egne mål for avdelinger/klinikker, iverksetting av anerkjente tiltak slik som audit og obligatorisk revurdering samt mer involvering av sykepleiere i antibiotikastyringen.
System for jevnlig oppdatering av retningslinjene (tiltak 5.2)
Helsedirektoratet reviderer nå den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus fra 2013. Revideringen gjøres i tett samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) og helsetjenesten. Prosjektet startet i mai 2019 og vil vare i to år.
Bedre overvåking av antibiotikabruk i sykehjem (tiltak 6.1)
Styringsgruppen for oppfølging av handlingsplanen fikk ansvar for å vurdere hvordan bedre systemer for overvåkning av antibiotikabruken på sykehjem kunne iverksettes. Etatene i styringsgruppen arbeider med å legge bedre til rette for overvåking av antibiotikabruk i sykehjem, blant annet ved at alle sykehjem får en unik identifikator for lettere å kunne hente ut bedre statistikk om legemiddelbruk i sykehjem.
Etterutdanningsgrupper for leger i kommunale helseinstitusjoner (tiltak 6.4)
RASK-prosjektet er en intervensjon rettet mot kommunale sykehjem og KAD-avdelinger, basert på kollegabasert terapiveiledning og antibiotikastyringsprogram. Intervensjonen startet opp med en pilot i Østfold fylke i 2016. 40 av 42 kommunale institusjoner i Østfold fylke deltok i piloten, som dannet grunnlag for videre utrulling av intervensjonen til resten av landets fylker innen utgangen av 2020.
Tannhelse (tiltak 7.1)
Fagkomiteen for ansvarlig bruk av antibiotika i odontologisk praksis ble etablert i 2016. I 2018 ble det utnevnt nye medlemmer og laget et revidert mandat. I samarbeid med Legeforeningen lanserte også Tannlegeforeningen faglige råd om riktig bruk av antibiotika knyttet til kampanjen «Kloke valg». To av anbefalingene i kampanjen omhandlet bruk av antibiotika.
Som det framgår over er arbeidet mot antibiotikaresistens under handlingsplanen styrket økonomisk. Dette kommer i tillegg til økt aktivitet på området innen helsesektoren som ikke så lett lar seg tallfeste. Infrastrukturen i overvåkningen av antibiotikabruk og antibiotikaresistens er i hovedsak på plass, og vi har en rekke viktige kompetansemiljøer på antibiotikaresistens.
Jeg kan forsikre representanten Toppe om at jeg tar arbeidet mot antibiotikaresistens på største alvor. Helse- og omsorgsdepartementets andre handlingsplan under antibiotikastrategien, Handlingsplan for et bedre smittevern, ble publisert i oktober. Godt smittevern bidrar til bedre pasientsikkerhet og er en forutsetning for å begrense utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer i helsetjenesten og samfunnet. Slik er godt smittevern også avgjørende for å håndtere utfordringen med antibiotikaresistens. Vi har også startet opp arbeidet med en tverrsektoriell nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for perioden etter 2020, for å sørge for at det viktige arbeidet som gjøres i dag kan videreføres.