Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:440 (2019-2020) Innlevert: 02.12.2019 Sendt: 03.12.2019 Besvart: 10.12.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
Lars Haltbrekken (SV): Cicero har fremlagt en rapport som viser at det planlegges å produsere omtrent 50 % mer fossil energi innen 2030, enn det som vil være i tråd med målet om å ikke øke global oppvarming mer enn 2 grader. Den planlagte produksjonen omfatter også Norge. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Norge tar sin del av ansvaret og får ned produksjonen av fossil energi slik at de verste konsekvensene av klimakrisen kan unngås?
Kjell-Børge Freiberg: Verden står overfor store og komplekse utfordringer. Alle land må bidra for at vi skal nå målene i Parisavtalen og en bærekraftig utvikling. En hovedutfordring er å dekke behovet for energi samtidig som klimagassutslippene skal ned. Det bor i dag dobbelt så mange mennesker på kloden som i 1965. I 2050 anslås det at vi vil være nesten 10 milliarder mennesker, to milliarder flere enn i dag. Flere mennesker, økonomisk vekst og forbedret levestandard henger nøye sammen med bruk av energi. Verdens energisystem er stort, komplekst og vokser år for år. Det vil ta tid å endre dette. Som følge av befolkningsvekst og velstandsøkning er energibruken globalt nær tredoblet siden 1965, og har økt med 70 prosent siden 1990. Økt bruk av energi har løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom og muliggjort velstandsøkning for mange. Den økende energibruken har samtidig bidratt til at klimagassutslippene har økt, og fortsatt øker. Kull, olje og gass dekker over 80 prosent av verdens energibehov. Økt kullbruk medførte alene nær 60 prosents økning i utslippene fra energisektoren fra 2000 til 2016. Rapporten fra Cicero, FNs miljøprogram (UNEP), Stockholm Environment Institute m.fl., som representanten viser til, peker også på at gapet mellom Parisavtalens mål og planlagt produksjon er størst for kull.Oljeetterspørselen i verden har de senere årene årlig økt med omtrent like mye som norsk årlig råoljeproduksjon. Gassetterspørselen økte i 2018 med mer enn vi produserer i Norge i løpet av halvannet år. Det internasjonale energibyråets (IEA) bærekraftscenario (SDS) i World Energy Outlook 2019 viser at det vil være behov for olje og gass i 2050, også i en utvikling i verden som er forenlig med FNs bærekraftsmål. Analysene til IEA omfatter også målene for Parisavtalen.Gjennom Parisavtalen har nær sagt alle verdens land forpliktet seg til å holde den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 °C og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C. Det overordnede motivet for avtalen er å styrke det globale samarbeidet på klimaområdet og forsterke innsatsen mot klimaendringer.Norge tar klimaforpliktelsene på stort alvor. Klimautfordringen kan bare løses gjennom et globalt samarbeid, og Norge må kutte egne utslipp. Regjeringens klimapolitikk har som mål å kutte utslipp raskest mulig og bidra til å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå felles utslippsmål. Norge har meldt inn et mål om å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990 som Norges bidrag til Parisavtalen. Målet er lovfestet i lov om klimamål (klimaloven). EU har meldt inn tilsvarende mål som sitt bidrag. Norge arbeider for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og vil melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner. Målet skal meldes inn til FN i 2020. Gjennom deltakelsen i EUs kvotesystem vil norske kvotepliktige virksomheter, herunder selskapene på sokkelen, i perioden 2021-2030 bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenliknet med 2005. Med en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 vil Norges klimasamarbeid med EU utvides om omfatte alle norske utslipp i perioden 2021-2030. Dette gir en forutsigbar og forpliktende ramme for norsk klimapolitikk de neste ti årene.Regjeringen er opptatt av å føre en ansvarlig og forutsigbar petroleumspolitikk i møte med klimautfordringene. Hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det er bred støtte i Stortinget for denne politikken. Regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår. For å begrense klimagassutslippene fra petroleumssektoren har det i flere tiår vært brukt sterke virkemidler. Petroleumssektoren i Norge har betalt CO2-avgift siden 1991 og vært en del av EUs kvotesystem siden 2008. Siden 1996 har kraft fra land blitt vurdert i forbindelse med alle nye eller reviderte utbyggingsplaner. I tillegg til CO2-avgift og kvoteplikt, er norsk olje- og gassproduksjon underlagt andre strenge reguleringer som forbud mot fakling. Prisen som betales for utslipp på norsk sokkel gjennom avgift og kvotesystemet er betydelig høyere enn i andre petroleumsproduserende land. Den strenge virkemiddelbruken gjør at norske utslipp er vesentlig lavere per produsert enhet enn gjennomsnittet for oljeproduserende land. På sikt vil den globale etterspørselen etter olje og gass påvirkes av at de enkelte land gjennomfører klimatiltak som følge av at verden må nå klimamålene fra Parisavtalen. Dette vil få betydning for olje- og gassproduksjonen, også på norsk sokkel. Samtidig er dette en utvikling som vil ta tid. Oljeproduksjon fra dagens felt avtar over tid. Det kreves derfor kontinuerlig nye utbygginger selv i en verden der etterspørselen faller. Norsk oljeproduksjon er om lag halvert siden 2001. Vår produksjon dekker i dag under 2 prosent av verdens oljebruk, en andel som forventes gradvis å reduseres.Om Norge skulle redusere sin produksjon av olje og gass er det ingen grunn til å tro at de globale utslippene blir lavere. Økt produksjon i andre land ville komme i stedet, gjerne fra steder med høyere utslipp enn norsk sokkel. Dersom vi reduserer norsk produksjon vil dette gi lavere inntekter til velferdssamfunnet og undergrave titusenvis av lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. I tillegg vil vi komme i fare for å svekke nødvendig kunnskap og kompetanse innenfor utbygging av havvind og andre nye energiløsninger.Europa skal fase ut store mengder kull- og kjernekraft det neste tiåret, som skal erstattes med uregulerbar fornybar energi. Gass vil være nødvendig for å balansere og trygge energiforsyningen. I tillegg brukes gass i industrien. Europas egenproduksjon av gass er på rask vei nedover. Selv om gassbruken skulle falle, vil Europa derfor ha behov for å importere gass. Norsk gassproduksjon er nå på toppnivå og utgjør om lag 3 prosent av den globale produksjonen. Norske gassressurser er nær markedet, har lave utvinningskostnader og lave utslipp i produksjon og transport. På sikt kan naturgass også avkarboniseres ved å omdannes til hydrogen støttet av CO2-håndtering. Der gass erstatter kull eller bidrar til innfasing av uregulerbar fornybar energi gir dette en klimagevinst.