Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:455 (2019-2020)
Innlevert: 02.12.2019
Sendt: 03.12.2019
Besvart: 11.12.2019 av eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvilke tiltak mener statsråden skal settes inn for å «få ned aggresjonsnivået» blant eldre med demens på sykehjem?

Begrunnelse

En granskning Aftenposten har gjort av 128.000 avvik i sykehjem i norske kommuner, viser at 13.000 av dem handler om vold, trusler og utagering mot andre medbeboere eller ansatte. Det tilsvarer 36 voldshendelser hver eneste dag. I en kommentar om dette til radiokanalen P4 fredag 29.11 sa statsråden at kommunene skulle «sette inn tiltak som gjør at man får ned aggresjonsnivået». Arbeiderpartiet vil understreke at å bruke medikamenter for å få mer ro blant mennesker med demens ikke er en god vei å gå. Vi mener det viktigste er en grunnbemanning som gjør det trygt å være på jobb, og at kommuneøkonomien regjeringen legger opp til i sitt statsbudsjett ikke er i stand til å sikre dette. Vi mener folk må ha faste, hele stillinger slik at de kjenner pasientene, ikke vikarer som i mindre grad kan rutinene og som de eldre ikke kjenner igjen. I tillegg vitner disse sakene om behovet for mer kompetanse. Sykepleiere og helsefagarbeidere må ha demensomsorg som en viktigere del av utdanningen, da det kommer til å bli mange flere mennesker med demens fremover.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Omfanget av avvik som følge av voldsepisoder mot ansatte og beboere som Aftenposten har avdekket er urovekkende stort. Avvikene skjer ofte i tilknytning til overganger, som fra dag- til kveldsskift eller ved måltidsituasjoner. For å forebygge og avverge vold på sykehjem er det helt avgjørende med godt lederskap. Dette gjelder ledelsen i kommunen og på det enkelte sykehjem. Regjeringen har endret helselovgivningen fra 1. januar 2018 for å tydeliggjøre at ledelsen i kommunen har det overordnede ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Utgangspunktet for kvalitetsreformen Leve hele livet er en erkjennelse av at tjenestetilbudet ikke alltid er godt nok, og at det ofte er de grunnleggende tingene som svikter i tilbudet til eldre: Mat og måltider, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Vi vet at mange med demens fortsatt er friske og eller raske i kroppen, og at det å være i aktivitet vil kunne virke positivt og forebygge uro og aggressivitet. Det er godt dokumentert at aktivitet, både fysisk og sosialt, øker både matlyst og trivsel.
Jeg har besøkt sykehjem som har lykkes med å få ned aggresjonsnivå, uro og ikke minst som har redusert medisinbruken kraftig. For å få til dette ble det satt inn mer bemanning og man la til rette for mer aktivitet for beboerne. Mange personer med demens er fysisk friske og trenger derfor stimulans og å komme seg ut. Vi ser at noen kommuner har god erfaring med å øke grunnbemanningen fordi sykefraværet går ned og bruken av vikarer går ned. Derfor trenger ikke dette koste mye mer. Jeg mener at alle sykehjem som opplever høyt aggresjonsnivå blant beboere og mange avvik knyttet til dette må ta grep og sette inn tiltak. Hvilke som er riktig må vurderes på det enkelte sykehjem. Det er avgjørende at det enkelte sykehjem bygger opp sine ansattes kompetanse på hvordan man skal håndtere og forebygge vold på sykehjem.
Gjennom Demensplan 2020 har vi bidratt til nesten alle landets kommuner har hatt ansatte som har deltatt i kompetansehevingsprogrammene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC siden deltakere ble registrert i ABC-programmet. Videre har vi økt bevilgningen til nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten, for å styrke ledelseskompetansen i tjenestene. Det bevilges også egne midler til etisk kompetanseheving i kommunene, hvor formålet er å bistå kommunene lokalt og regionalt slik at ansatte og ledere får økt kompetanse på å identifisere, reflektere over og håndtere etiske utfordringer i sin praksis.
Fylkesmannen får nå i oppdrag å gi en vurdering av omfanget av vold i sykehjem i sitt fylke og hvordan avviksmeldinger om vold og overgrep mot beboere følges opp og jobbes med. Fylkesmannen skal gi eksempler på kommuner som jobber godt med problemstillingen slik at andre kan lære av dem.