Marit Arnstad (Sp): En familie i Lierne i Trøndelag får ikke registrert flytting for sin 16 år gamle sønn fordi han ukependler til skole i Østersund og dermed ikke ansees bosatt i Norge. Det fins ingen videregående skole i Lierne kommune og alle ungdommer i kommunen ukependler derfor fra de starter på videregående skole.
Er det myndighetenes oppfatning at familiens sønn må avbryte skolegangen i et år for å bli ansett som bosatt i Norge sammen med sin familie, og mener statsråden at dette er en fornuftig ressursbruk og myndighetsutøvelse overfor familien?
Begrunnelse
Familien Berglund/Teigen flyttet i august i år fra Sverige til Sørli i Lierne. Eldstesønnen fortsatte sin skolegang ved videregående skole i Østersund og ukependler til Sørli. Alle ungdommene i Lierne ukependler fordi det ikke fins noen videregående skole i kommunen. Noen pendler til Grong andre til Steinkjer. Den samme linjen som sønnen går på i Østersund finnes på Steinkjer, men det er lengre fra Sørli til Steinkjer enn til Østersund.
Skatteetaten nekter å akseptere flytting for gutten fordi han ikke har fast bosted i Norge. Å kreve at sønnen skal måtte bo fast i Lierne i 6 måneder betyr i realiteten at han må avbryte skolegangen og blir et år forsinket med videregående skole. Skatteetaten krever med andre ord at familien skal ta en ungdom skal ut av skolen og at han skal gå gjøresløs i et halvt år. Det virker som helt uforholdsmessig både sett i relasjon til sønnens sosiale nettverk på skolen og det faktum at alle ungdommer i hans situasjon i Lierne er ukependlere.
Resultatet nå er at resten av familien er bostedsregistrert i Sørli, mens sønnen er registrert på en adresse i Sverige som hans familie ikke lenger bor på. Dette er en rigid og meningsløs fortolkning av regelverket omkring flytting. Her burde alle fakta ført til en fleksibel skjønnsutvøvelse.