Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:515 (2019-2020)
Innlevert: 09.12.2019
Sendt: 10.12.2019
Besvart: 13.12.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Stortinget vedtok mot tre stemmer første halvår 2018 å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkrim og diskriminering til å gjelde personers kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Siden den gang har det blitt rapportert om flere personer som er angrepet på bakgrunn av kjønnsuttrykk eller -identitet, likevel har ikke regjeringen fremlagt forslag til lovendring for Stortinget eller høring.
Når kan Stortinget forvente at det vedtatte forslaget blir fulgt opp av regjeringen?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller viser til Stortingets vedtak 698 i 2018:
"Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet."
Stortingets vedtak er ennå ikke fulgt opp gjennom lovproposisjon til Stortinget, og forslag er heller ikke sendt ut på høring fra regjeringen. Spørsmålsstiller forventer derfor en dato for når Stortingets vedtak blir fulgt opp av regjeringen.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det er viktig at det strafferettslige vernet mot diskriminering er tilstrekkelig effektivt og tilpasset de situasjoner som oppstår i praksis. De ulike diskrimineringsgrunnlagene bør vurderes samlet. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en helhetlig gjennomgang av regelverket på dette området i samsvar med regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020 og regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017-2020.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 4. juli 2018 på høring en ekstern utredning om det strafferettslige vernet mot diskriminering. Et av forslagene i utredningen er å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som relevante diskrimineringsgrunnlag i flere strafferettslige bestemmelser, blant annet straffeloven § 185 om hatefulle ytringer og § 186 om diskriminering. I tillegg fremmes det en rekke andre forslag. Høringsfristen var 1. november 2018, men flere høringsinstanser leverte høringssvar på et senere tidspunkt.
For å sikre et godt beslutningsgrunnlag er det viktig at berørte offentlige instanser, private institusjoner, organisasjoner og privatpersoner får komme til orde før Regjeringen fremmer lovforslag for Stortinget. Arbeidet med å vurdere de forskjellige innspillene er i gang. Regjeringen tar sikte på å følge opp saken overfor Stortinget så snart som mulig.
Avslutningsvis finner jeg grunn til å nevne at det etter gjeldende rett er en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen dersom en straffbar handling har sin bakgrunn i «forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern». Personer som bryter med normer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, tilhører nettopp en slik gruppe.