Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:518 (2019-2020)
Innlevert: 09.12.2019
Sendt: 10.12.2019
Besvart: 13.12.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Kan det være at feriepengeregelverket ikke har vært i tråd med reglene som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen, og hva gjør regjeringen for å finne ut av dette?

Begrunnelse

Aftenposten skrev 9. desember 2019 om at det er mistanke om at det norske feriepengeregelverket ikke er i tråd med EØS-regelverket. Det er nå viktig å få svar på om dette er riktig, og hva regjeringen gjør for å finne ut av dette.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Ferieloven skiller mellom rett til feriepenger og rett til ferie. Bakgrunnen for dette skillet er at loven bygger på et prinsipp om at feriepengene, som skal kompensere for lønnsbortfallet under ferien, må opptjenes før de kan utbetales. Ferieåret, det vil si når ferien skal avvikles, følger kalenderåret, mens opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderår. Dette innebærer at det er en viss forskyvning mellom opptjeningsperioden for feriepenger og perioden for ferie. Det er i den sammenheng viktig å fremheve at ferieloven sikrer alle arbeidstakere; uavhengig av om de er fast, midlertidig eller deltidsansatt, opptjening av feriepenger fra første dag og første krone. Spørsmålet i denne saken dreier seg altså ikke om arbeidstakeres rett til feriepenger, men om når feriepengene skal utbetales.
Departementet er godt kjent med at det er en diskusjon om et system med forutgående opptjening av feriepenger er i tråd med arbeidstidsdirektivet. Dette er et system som Norge ikke er alene om, men som også de øvrige nordiske landene og enkelte andre EU-land har. Vi har en tett og god dialog med nordiske myndigheter om de spørsmål som har vært reist knyttet til disse ordningene og om forholdet til arbeidstidsdirektivet. Departementet er også godt kjent med at EU-kommisjonen har stilt spørsmål til danske myndigheter om deres ordning, og har fulgt med på den danske ferielovrevisjonen som har vært i kjølvannet av dette.
Det rettslige spørsmålet i saken er hvilket nasjonalt handlingsrom som ligger i arbeidstidsdirektivet artikkel 7 som sier at arbeidstakerne skal sikres minst fire ukers årlig betalt ferie "... i overensstemmelse med de kriterier for oppnåelse og tildeling heraf, som er fastsat i national lovgivning og/eller praksis." Allerede i forbindelse med endringer i ferieloven i 2007, ble det grunnleggende spørsmålet om hvorvidt ferielovens ordning med forutgående opptjening av feriepenger var innenfor det nasjonale handlingsrommet i arbeidstidsdirektivet artikkel 7 adressert og vurdert. Regjeringen Stoltenberg II konkluderte da med at den norske ferielovens system ikke var i strid med direktivet.
Departementet er ikke kjent med rettspraksis fra EU- eller EFTA-domstolen som avklarer dette spørsmålet. Som nevnt ovenfor er departementet vel kjent med at EU-kommisjonen har stilt spørsmål ved det danske systemet, men registrerer også at Kommisjonen, så vidt vi vet, ikke har foretatt seg noe overfor de andre EU-landene som har lignende ordninger som den norske, med forutgående opptjening av feriepenger.
Ferielovens system er komplekst. En eventuell omlegging av dagens system vil kunne få betydning for hele lovens innretning og medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene. Så langt jeg har registrert, er det heller ikke noen uro rundt det norske ferielovsystemet i norsk arbeidsliv. Departementet har derfor vært opptatt av ikke å igangsette en forhastet prosess.
Jeg vil understreke at regjeringen er opptatt av at Norge skal oppfylle sine EØS-rettslige forpliktelser. I lys av at den danske ferielovprosessen nå er ferdigstilt, mener jeg at det vil være hensiktsmessig at vi igjen vurderer ferielovens ordning opp mot direktivet, og om det eventuelt er behov for endringer i vårt regelverk. Som et første steg i en slik gjennomgang vil departementet invitere partene i arbeidslivet til en innledende diskusjon om de spørsmål som saken reiser.