Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samfunnssikkerhetsministeren

Dokument nr. 15:538 (2019-2020)
Innlevert: 12.12.2019
Sendt: 13.12.2019
Besvart: 20.12.2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde

Sverre Myrli (A)

Spørsmål

Sverre Myrli (A): Hvordan vurderer statsråden beredskapen ved ulykker i tilknytning til transport av gass på veg, hvilke planer finnes for å bedre beredskapen, og når vil tiltak bli iverksatt?

Begrunnelse

Fra ulikt hold i transportbransjen er beredskapen ved ulykker i tilknytning til transport av gass på veg tatt opp. Det trengs enheter med utstyr og kompetanse som kan bistå lokalt brannvesen med opplæring og som kan rykke ut med materiell når det er nødvendig. I lengre tid er det fra myndighetenes side jobbet med å få på plass beredskapssentra med kompetent mannskap og materiell, men dette er ikke iverksatt.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP)

Svar

Ingvil Smines Tybring-Gjedde: Kommunene skal i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 9 gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brann- og redningsvesenet blir best mulig tilpasset de oppgavene de kan bli stilt ovenfor. Transport av gass på vei vil blant annet være en risiko som brann- og redningsvesenet må ha oversikt over. Kommunene må ta stilling til om gassulykker på vei skal være dimensjonerende for brann- og redningsvesenet og være et grunnlag for organisering, utrustning og bemanning. Ryggraden i kjemikalie- og eksplosivberedskapen på lokalt nivå er brann- og redningsvesenet, ambulansetjenesten, politiet, kommunene, og lokalt industrivern ved de virksomhetene som har en slik ordning.
Brann- og redningsvesenet er en god lokal beredskapsressurs med kort innsatstid og god grunnkompetanse på primæroppgavene. Store hendelser på dette området er sjeldne, og det er ikke realistisk at alle brann- og redningsvesen skal opparbeide seg god nok kompetanse og erfaring alene, eller anskaffe eget utstyr til å håndtere slike hendelser. Det vil være variasjon i spesialkompetanse og spesialutstyr knyttet til for eksempel ulykker med gass på veg. Det er derfor viktig at man spiller på den kunnskapen og alle de beredskapsressursene som finnes totalt sett, herunder i større brann- og redningsvesen, industrivern og vertsbrannvesen i de interkommunale utvalgene for akutt forurensning (IUA).
I løpet av 2020 skal det utarbeides en felles CBRNE -prosedyre for nødetatene. Dette vil kunne bidra til at ansvarsforhold ved CBRNE-hendelser er avklart og kjent blant nødetatene, og ikke minst at det er kunnskap om hvilke aktører som kan gi faglige råd ved og under håndteringen av en CBRNE-hendelse, herunder en transportulykke med energigasser.
Videre er det besluttet å etablere et nettverk med deltakere med kompetanse innen kjemikalie- og eksplosivområdet (CE) som allerede i dag har en 24/7-beredskap. Et slikt nettverk vil kunne bidra til generell kunnskapsheving og kjennskap på dette området hos de ulike aktørene. Nettverket vil være en ressurs som skal kunne benyttes av nødetatene i håndteringsfasen.
Når det gjelder henvisningen til myndighetenes arbeid med å få på plass et beredskapsenter vises det til Prop. 1 S (2019-2020) fra Justis- og beredskapsdepartementet hvor det fremgår at departementet anbefaler å styrke kompetansesentrene i justissektoren fremfor å bygge nye for utvikling av samvirke mellom nød- og beredskapsetatene. Det skjer i dag viktig samtrening og kompetanseheving på flere arenaer, i tillegg til aktiviteten på eksisterende kurs- og øvingssenter.