Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:565 (2019-2020)
Innlevert: 16.12.2019
Sendt: 16.12.2019
Besvart: 02.01.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Hvilke forpliktelser har FeFo til å videreføre Finnmarkslovens prinsipper og bestemmelser i festekontrakter som inngås, herunder reglene om forvaltning av ressurser, bevaring av naturmangfold, lokal medbestemmelse mv?

Begrunnelse

Fefo har nylig, gjennom å inngå en festekontrakt for Nordkapp-platået, gitt monopol på en av landets viktigste naturattraksjoner i Finnmark til en nasjonal finansiell aktør i 99 år fremover. Dette er klart i strid med lokalbefolkningens og kommunestyrets ønske. Fefo stiller ingen særskilte krav til fester for forvaltningen av dette unike området, og fester har fått en rett til å selge festekontrakten videre – om så til utenlandske aktører.
Finnmarksloven inneholder omfattende regler, og herunder krav til FeFos forvaltning av grunn og naturressurser mv. som det eier. Formålet med loven er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Et overordnet prinsipp ved forvaltningen er at den skal skje på en økologisk bærekraftig måte, og at naturens mangfold og produktivitet skal bevares, jf. lovens § 21. Det overordnede ansvaret for å forvalte ressursene innenfor de alminnelig fastsatte rammene for utnyttelsen er tillagt FeFo, mens rettighetene til å utnytte ressursene er fordelt mellom kommunens og fylkets innbyggere.
FeFo inngikk den 3. desember 2019 en ny festekontrakt med selskapet ANS Nordkapp 1990 (eid av Rica) om bortfeste av en viktig del av Nordkapp-platået. Den nye festekontrakten har en festetid på 99 år og gir fester en enerett til å kontrollere tilgangen til, og drive monopol på, en av Norges største naturattraksjoner. Fester står etter festekontrakten også fritt til å selge festet uten bortfesters (FeFos) samtykke, herunder selge festet til høystbydende utenlandske aktør.
Den nye festekontrakten inneholder ingen henvisning til Finnmarksloven eller dens bestemmelser. Mot denne bakgrunn er det vanskelig å se hvordan FeFo ved bortfeste av eiendommen til ANS Nordkapp 1990 /Rica (eller de som festekontrakten senere måtte bli overdratt til) skal kunne ivareta de krav som følger av Finnmarksloven på Nordkapp-platået.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Da Finnmarksloven trådte i kraft 25. november 2005, ble 95 prosent av grunnen i Finnmark, drøyt 45.000 km2, overført fra Statsskog SF til lokalt eierskap gjennom Finnmarks-eiendommen. Finnmarkseiendommens styre består av seks medlemmer, hvorav tre velges av Sametinget og, fra 1. januar 2020, tre velges av Troms og Finnmark fylkesting.
Finnmarkseiendommen er et eget rettssubjekt, som i utgangspunktet står i samme forhold til offentlige myndigheter som private grunneiere. Det er imidlertid visse offentligrettslige innslag i den nærmere reguleringen av Finnmarkseiendommens virksomhet. Det er for eksempel slått fast i loven at Finnmarkseiendommen skal forvalte grunn og naturressurser i samsvar med Finnmarkslovens formål, som er:

"å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv."

Videre går det fram av Finnmarksloven § 49 annet ledd at Finnmarkseiendommen har overtatt ansvaret for alle avtaler som var inngått av Statskog SF på det som nå er Finnmarkseiendommens grunn, for eksempel løpende avtale om bortfeste av grunn. Hvilke bestemmelser Finnmarkseiendommen kan kreve å ta inn ved fornyelse av festeavtaler, vil bero på en konkret vurdering av den enkelte sak. Ved eventuell uenighet mellom tomtefester og Finnmarkseiendommen om hvordan vilkårene skal være, vil det være opp til domstolene å løse tvisten. Departementet kan derfor ikke kommentere den aktuelle saken som stortingsrepresentanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet.