Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:564 (2019-2020)
Innlevert: 15.12.2019
Sendt: 16.12.2019
Besvart: 06.01.2020 av olje- og energiminister Sylvi Listhaug

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden det er riktig at et lokalsamfunn skal sitte igjen med større utgifter enn inntekter fra vindkraftutbygging, mener statsråden det er grunn til å se på regelverket knyttet til fordeling av kostnader for ny og/eller forsterket nettinfrastruktur i forbindelse med utbygging av vindkraft, og hvilke initiativer vil statsråden i så fall ta?

Begrunnelse

I 2020 skal Guleslettene vindpark i Sogn og Fjordane stå ferdig, med 47 vindturbiner. I en TV2-reportasje 15. desember vises til at for å håndtere strømmen som skal produseres må det lokale energiselskapet bygge ut nettet og sette opp nye kraftmaster i terrenget, rundt 20 meter fra der de gamle står. Dagens strømnett må vrakes.
Til TV2 15. desember sier, Asgeir Aase, direktør i nettselskapet til Sogn og Fjordane Energi (SFE): "Jeg er kjempefrustrert over å måtte sanere et godt nett og å bygge ut et nytt som vi ikke trenger." I følge direktøren får energiselskapet får alle utgiftene men ingen av inntektene - og regningen havner hos strømkundene. Aase sier videre at "Et regelverk sier at den som utløser nettet slipper å betale, så vindparken slipper gratis. Kundene får den regningen. Det ser vi som en alvorlig feil i systemet. Det burde vært gjort noe med, sier direktøren."
Nettleien blir mellom 300 og 400 kroner dyrere hvert år på grunn av det nye strømnettet rundt Guleslettene vindpark, viser beregninger TV 2 har fått tilgang til fra SFE. For innbyggerne kan det utgjøre totalt rundt 3,5 millioner kroner i økte utgifter hvert år. Dette må betales årlig i minst 30 år, viser beregningene til SFE. Til sammenligning vil kommunen årlig få utbetalt rundt to millioner i eiendomsskatt fra vindparken.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Ved en forskriftsendring som trådte i kraft ved forrige årsskifte, ble det tatt et viktig grep for å sikre en rimeligere kostnadsfordeling for nettselskapenes kunder. Nettselskapene skal nå kreve inn anleggsbidrag fra kunden som utløser investeringer i nettet, og denne bestemmelsen er også utvidet til å gjelde i regional- og transmisjonsnettet.
Utgangspunktet er at de som utløser en nettinvestering skal betale det investeringen koster. Dette er for å unngå denne type situasjoner i fremtiden. For høyere nettnivåer er det fastsatt enkelte særlige bestemmelser fordi det i regional- og transmisjonsnettet vanligvis er vanskeligere å henføre nyttevirkningene av investeringer til én bestemt kunde eller en avgrenset kundegruppe. Kunder som utløser investeringer på høyere nettnivå vil dermed normalt ikke avkreves hele nettinvesteringen. For anlegg som er rent kundespesifikke skal det uansett betales fullt anleggsbidrag.
Etter de overgangsbestemmelsene som gjelder, skal kraftprodusenter som har fått konsesjon og uttakskunder som har krevd tilknytning før 1. juli 2018, behandles etter de tidligere anleggsbidragsbestemmelsene, der det ikke var anledning til å ta anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet. Forutsetningen for å komme inn under overgangsordningen er at kundene blir tilknyttet innen 1. juli 2022.
Dersom det er tilslutning lokalt til at det skal gis konsesjon til vindkraftverk, mener jeg det er på sin plass at lokalsamfunnet i så fall skal kompenseres på skikkelig vis ved en utbygging. Derfor går vi nå i departementet gjennom alle de ordninger som kan være aktuelle for å sørge for at inntektene fra vindkraftutbygging også kommer kommunen og innbyggerne som blir berørt til gode.