Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:577 (2019-2020)
Innlevert: 16.12.2019
Sendt: 17.12.2019
Besvart: 03.01.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva gjør Utenriksministeren for å sikre at midler over UDs budsjett tildeles på en upartisk måte og uten påvirkning fra personlige vennskapsforhold, og vil hun vurdere om det er hensiktsmessig å stille krav til åpenhet om øvrige bidragsytere til prosjekter og virksomheter som Norge bidrar økonomisk til?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv publiserte 12. desember en artikkel som forteller at ekspedisjonssjef Geir O. Pedersen erklærte seg habil da tenketanken som vennen Terje Rød-Larsen leder ble tildelt 36 millioner kroner over UDs budsjett, selv om UD selv påpekte at Pedersen kunne være inhabil. Tildelingene til Rød-Larsens tenketank startet under den rød-grønne regjeringen, og vurderingen av habilitet ble også gjort da. DN skriver videre at Pedersen «var i posisjon til å avgjøre Norges økonomiske støtte for en ny periode» til Rød-Larsens tenketank. DN tegner dermed et bilde av at norske toppdiplomaters personlige forbindelser er utslagsgivende for at prosjekter tildeles penger over UDs budsjett. Dette forsterker et inntrykk mange har av at betydelige deler av norsk utenriksforvaltning og diplomati styres av en liten, innvidd krets som sørger for hverandre. Norge er et lite land med en offentlighet hvor mange kjenner hverandre. Da forplikter det å være særlig varsom når profesjonelle og private koblinger krysser, og man kan følgelig stille seg spørsmål om hvorvidt tilstrekkelig varsomhet ble benyttet i dette tilfellet.
Det er også kjent at Jeffrey Epsteins stiftelse donerte penger til Rød-Larsens tenketank. DN rapporterer i en artikkel fra 10. desember at UD var misfornøyd med manglende åpenhet om finansene i tenketanken. Det fremgår også at departementet generelt ikke stiller krav om donorliste til mottakere at denne typen tilskudd.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Utenriksdepartementets tildelinger gjøres innenfor de rammene som Stortinget har fastlagt, og følger de lovene og det regelverket som gjelder for forvaltning av offentlig tilskudd.
Utenriksdepartementets klare føringer for forvaltning av tilskuddsmidler er nedfelt i den såkalte «Grant Management Assistant» (GMA), som er en veileder for saksbehandlere i utenrikstjenesten. Veilederen omfatter samtlige relevante lover og regler, og veileder saksbehandlerne gjennom hele tilskuddssyklusen fra tildeling til avtaleinngåelse, gjennom oppfølging av prosjekter, og til avslutning av avtaler.
Tilskudd tildeles basert på faglige og budsjettmessige vurderinger, og disse nedfelles i beslutningsdokumenter eller fordelingsnotater. Slike dokumenter utarbeides av saksbehandler. Fordelingsnotater godkjennes av politisk ledelse. Beslutningsdokumenter godkjennes av linjeledelsen innenfor rammene av politiske føringer fastsatt av politisk ledelse, så vel som rammene som følger av Stortingets bevilgningsvedtak. Juridisk kvalitetssikring er tilgjengelig for samtlige avtaler, og er obligatorisk for avtaler som overskrider bestemte beløp.
I tildelingsprosesser er habilitet et viktig spørsmål. Habilitetsvurderinger foretas helt i begynnelsen av saksbehandlingssyklusen. I tråd med forvaltningslovens §8 er det tjenestemannen selv som avgjør om han eller hun er inhabil, og GMA gir veiledning til å gjennomføre en slik vurdering. Alle saksbehandlere og ledere med ansvar for tilskuddsforvaltning får undervisning om habilitetsvurderinger gjennom obligatoriske kurs i tilskuddsforvaltning. I tvilstilfeller skal tjenestemannen forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.
Utenriksdepartementet krever budsjetter og regnskap for tiltak som støttes. Disse skal inkludere eventuelle andre finansieringskilder for tiltaket. Dette gjøres bl.a. for å forebygge såkalt «double-dipping» eller overfinansiering, men også for å sikre at prosjekter som ikke fullfinansieres av Utenriksdepartementet har tilstrekkelige ressurser for å kunne realiseres. Av kapasitetsgrunner kontrollerer imidlertid Utenriksdepartementet ikke systematisk alle mulige finansieringskilder til alle tilskuddsmottakernes aktiviteter som man fra norsk side ikke er engasjert i.
Utenriksdepartementet har også retningslinjer og rutiner for vurdering av våre partnere. Disse skal bl.a. belyse tilskuddsmottakerens kompetanse og kapasitet. Partnerens finansieringsmåte kan også inngå i en slik vurdering dersom det er grunn til det. Fokus i en slik gjennomgang vil imidlertid være partnerens finansielle situasjon, og hvorvidt denne kan ha innflytelse på partnerens kapasitet, uavhengighet og profesjonalitet.
Utenriksdepartementet gir offentlig informasjon og viser åpenhet om vår tildeling av midler, blant annet på UDs tilskuddsportal på regjeringen.no. Utenriksdepartementet stiller også krav om åpenhet til mottakere av tilskudd.
Vi har således klare regler for åpenhet, men jeg vil også minne om at det i visse tilfeller kan være ulemper ved å sette søkelyset på enkeltdonorer til organisasjoner og prosjekter. Et eksempel er vårt internasjonale arbeid med menneskerettigheter. Organisasjoner som arbeider med dette temaet i vanskelige landsituasjoner vil ofte risikere å bli karakterisert som «utenlandske agenter» av myndighetene for å delegitimere menneskerettighetsarbeidet. Oppmerksomhet om hvem som er på donorlisten vil kunne vanskeliggjøre arbeidet til slike organisasjoner.
Utenriksdepartementet praktiserer nulltoleranse for økonomiske misligheter og har strenge regler for oppfølging dersom det forekommer økonomiske mislighold i prosjekter. Disse reglene kan komme til anvendelse dersom partneren eller en av partnerens samarbeidspartnere er involvert i korrupsjon, misbruk av tilskuddsmidler e.l.
Når det gjelder utenriksdepartementets samarbeid med International Peace Institute (IPI), har skiftende regjeringer i flere tiår støttet denne organisasjonen. Denne støtten har vært basert på faglige vurderinger om at de har oppnådd gode resultater, og støtten har blant annet gått til tiltak for å gjøre FNs fredsbevarende operasjoner mer effektive i felt, særlig i Afrika. IPI har levert finansielle rapporter og opprettholdt sine forpliktelser i henhold til avtalene med Utenriksdepartementet.