Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:602 (2019-2020)
Innlevert: 17.12.2019
Sendt: 19.12.2019
Besvart: 20.12.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Er justisministeren enig med stortingsrepresentant Jon Helgheim i at vilkåret om underholdskrav i familiegjenforeningsaker må lempes til slik at i de sakene hvor intensjonen om at familien kan forsørge seg selv er nådd, så skal familiene få bo sammen i Norge, og vil justisministeren foreta nødvendig endringer i regelverket for å lempe på dette slik at familien som nevnt nedenfor fortsatt kan bo sammen?

Begrunnelse

En familie blir nå splittet 23. desember fordi kravet til tidligere inntekt som kreves i familiegjenforeningssaker ikke er oppfylt. Den norske kvinnen hadde et utvekslingsår i Togo gjennom studier ved Science Po i Paris, og forelsket seg i en mann fra Togo og de giftet seg i 2016. De har et barn sammen. De har bodd i Afrika i mange år, han som journalist og hun har jobbet med bistandsutvikling. De ønsket å flytte til Norge da hun fikk jobb ved Norec i 2019. Grunnen til avslaget er at lønna i den afrikanske jobben i 2018 ikke oppfyller kravet til tidligere inntekt (36 000 kr under kravet). God lønn etter afrikanske forhold, men ikke nok til å oppfylle kravet. Nåværende inntekt oppfyller inntektskravet med mer enn god margin, men pga. 2018-inntekten har de fått avslag på familiegjenforening. Som stortingsrepresentant Jon Engen-Helgheim påpekte til TV2 7. desember i saken om 12-åringen som ble krevet inntekt fra av UDI om mammaen skulle få bo i landet, er intensjonen om at familien kan forsørge seg selv også i denne saken oppfylt. Nåværende inntektskrav er oppfylt. Jon Engen-Helgheim påpekte i saken med 12-åringen at:

«Det er veldig viktig å følge loven. Den har en intensjon om at ikke innvandrere skal bli en byrde for samfunnet, så det må man følge nøye, men her er intensjonen oppnådd i og med at familien kan forsørge seg selv, og da mener jeg man må få lempet til reglene så familien får bli.»

Riktignok gjaldt dette en gutt som var EØS-borger, men intensjonen bak underholdskravet er det samme. Tilsvarende bør også gjelde for denne saken.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Underholdskravet skal sikre at personer som henter familiemedlemmer til Norge kan forsørge disse og ikke trenger støtte fra det offentlige. For å sikre at familien er reelt selvforsørget er det som hovedregel et vilkår at referansepersonen ikke bare kan vise til fremtidig inntekt, men også har hatt tilstrekkelig inntekt i foregående år.
Jeg mener det er svært viktig at personer som vil hente familiemedlemmer til Norge kan forsørge disse. Det vil alltid være referansepersoner som akkurat ikke oppfyller underholdskravet, men det vil samtidig være forutsigbart for søkere og referansepersoner hvorvidt vilkåret er oppfylt. Av hensyn til bl.a. forutberegnelighet og et praktikabelt regelverk er det helt nødvendig med en klar hovedregel som angir et absolutt beløp. Effektivitets- og kostnadshensyn, samt hensynet til mindre byråkratisering, tilsier også at vi ikke innfører omfattende skjønnsmessige unntak. Av samme årsak bør det heller ikke legges opp til vurderinger knyttet til individuelt forbruk og hvorvidt enkelte kan anses selvforsørget uten å fylle vilkårene. Kravet om en brutto årsinntekt på ca. 260 000 kr er heller ikke spesielt høyt med tanke på at en familie skal kunne ha en akseptabel levestandard i Norge uten støtte fra det offentlige.
Jeg vil samtidig bemerke at det er flere unntak fra underholdskravet. I henhold til utlendingsforskriften § 10-11 annet ledd kan det bl.a. gjøres unntak fra underholdskravet dersom en referanseperson «åpenbart er i stand til å forsørge partene». I rundskriv G-05/2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet er det presisert at unntaksadgangen skal være snever, men at unntak bl.a. kan være aktuelt hvor referansepersonen har aktiva som klart overstiger passiva eller dersom referansepersonen har varierende inntektsnivå.