Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:604 (2019-2020)
Innlevert: 19.12.2019
Sendt: 20.12.2019
Besvart: 09.01.2020 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Statsråden sa til Aftenposten i oktober i fjor at innsatsen de siste ti årene viser at det er mulig å redde kritisk truede arter. Da sa statsråden også at "det jobbes med en kraftig økning av arter med egne handlingsplaner". Det var på det tidspunktet 13 norske arter som hadde handlingsplaner. Tallet er det samme nå, over et år seinere.
Hvor lenge skal det jobbes med denne "kraftige økningen av arter med egne handlingsplaner", og når vil vi få flere arter på lista over prioriterte arter?

Begrunnelse

Nærmest ufattelige 2 355 arter er truet i Norge. Likevel har Miljødirektoratet så langt bare utarbeidet handlingsplaner for 13 av dem. Fem av handlingsplanene i Norge er laget for truede fuglearter, nemlig horndykker, hubro, hortulan, dverggås og åkerrikse. For fugler vil handlingsplaner være særlig effektivt for mange arter. Utfordringene for en spesiell art kan være komplekse, knyttet både til forhold her hjemme, under trekket og der den overvintrer. Det vil være behov for å sammenstille kunnskap og foreslå beskyttende tiltak på en mest mulig treffsikker måte. Handlingsplaner er et godt redskap for dette. De siste årene har interessen for handlingsplaner tilsynelatende dalt, og arbeidet med revisjoner og nye handlingsplaner går tregt. Samtidig er ingen fugler vurdert i regjeringens tiltakspakke «Truet natur», der ulike forvaltningstiltak for truede arter og naturtypes vurderes.
Norske myndigheter har forpliktet seg til å stanse tap av naturmangfold. Det opprinnelige målet var å klare dette innen 2010. Det klarte vi ikke, og vi er ikke i nærheten av å klare neste frist, som er i 2020. Vi må ha en kraftig opptrappingsplan for naturmangfold, slik vi også må få det for å stanse de raske og farlige klimaendringene.
Handlingsplaner med redningstiltak trengs fordi tap av arter er i strid med nasjonale og internasjonale miljømål, representerer konkrete naturtap og utgjør en utarming av økosystemene. I tillegg har naturen vår stor egenverdi, og vi har ingen rett til å ødelegge bestander og i verste fall utrydde dem. Vi vet at handlingsplaner med de riktige virkemidlene virker. En internasjonal handlingsplan for den kritisk truede dverggåsa gir derfor nytt håp for artens overlevelse hos oss.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Stortingsmeldingen om naturmangfold ble lagt frem i 2015. Meldingen er i praksis en handlingsplan for å ta vare på naturmangfoldet i Norge. I meldingen og i Stortingets behandling av denne våren 2016 ble det nedfelt en rekke tiltak for å ta vare på norsk naturmangfold. Disse er vi godt i gang med.
Vi arbeider bredt med ulike tiltak og planer for å ta vare på truet natur, inkludert truede arter. Sammen med andre berørte direktorater leverte Miljødirektoratet i desember 2018 et forslag til hvordan vi kan ta vare på vår mest truede natur. 90 arter og 32 naturtyper ble vurdert. Av disse 90 artene har direktoratene foreslått å gjøre to til nye prioriterte arter. I tillegg anbefales flere nye utvalgte naturtyper. En rekke andre målrettede virkemidler var anbefalt. Jeg uttalte meg til Aftenposten før jeg fikk denne anbefalingen fra Miljødirektoratet.
Istedenfor å lage separate planer for et stort antall enkeltarter, har vi tråd med naturmangfoldmeldingen valgt å finne virkemidler som kan ivareta mange arter samtidig. Områdevern og utvalgte naturtyper er eksempler på virkemidler som ivaretar leveområder for flere truede arter. For å stanse tap av natur viser anbefalingene fra Miljødirektoratet at det blant annet også er viktig å skjøtte leveområder, restaurere ødelagt natur og fjerne skadelige fremmede arter. Vi har derfor økt bevilgningene til klassisk naturforvaltning. I budsjettet for 2020 er bevilgningen til truet natur økt med 18 millioner kroner. I tillegg vil vi bruke om lag 45 millioner kroner til tilskudd for å ta vare på truede arter og naturtyper. Dette vil bidra til at vi kan gjennomføre flere aktive tiltak for de artene og naturtypene som trenger det mest. Mer penger til flere tiltak på tvers av sektorer et av flere ledd i oppfølgingen av Miljødirektoratets anbefalinger. Der det ikke finnes andre virkemidler som er mer effektive eller hensiktsmessige vil vi bruke virkemidler som prioriterte arter etter naturmangfoldloven og utarbeidelse av egne handlingsplaner for artsgrupper eller enkeltarter.
Nær halvparten av alle truede arter og mange truede naturtyper finnes i skog. Med et treffsikkert skogvern kan vi på en effektiv måte sikre viktige leveområder for et stort antall av de over 1100 truede artene i skog. Samtidig sikrer vi et representativt vern av norsk skogsnatur. Regjeringen har mer enn doblet satsingen på skogvern sammenlignet med forrige regjering, og siden høsten 2013 er 552 skogområder vernet. Vi skal nå målet om vern av 10 prosent av skogarealet. Det gjør vi gjennom frivillig vern av privateid skog og vern av offentlig eid skog. Til nå er om lag fem prosent av skogarealet vernet og 3,8 prosent av den produktive skogen.
Det er behov for nytt vern også utenfor skogen for å ta vare på et representativt utvalg av norsk natur for å ta vare på truet natur. Vi har vernet i overkant av 17 prosent av Fastlands-Norge, men vi er ikke i mål. Miljødirektoratet har blant annet anbefalt at det er behov for å verne ca. 584 km² fordelt på 275 områder. Direktoratets anbefaling vurderes nå i Klima- og miljødepartementet før det tas stilling til hvor det bør startes konkrete verneplanprosesser.
Jeg vil også vurdere om det er behov for å utarbeide en ny nasjonalparkplan. Miljødirektoratet har laget en oversikt over områder i Norge som tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til opprettelse av nasjonalparker. Det skal nå vurderes om noen av disse områdene vil bidra til å ta vare på naturtyper og/eller truet natur som ikke er dekket i de eksisterende nasjonalparkene.
Det lever også mange truede arter i kulturlandskapet. Ordningen med utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven bidrar til å ivareta viktige leveområder for mange av disse artene. Utvelgelsen omfatter bl.a. hule eiker, slåttemark og kystlynghei. Vi tar sikte på å få etablert flere utvalgte naturtyper. I samarbeid med landbruket har vi også etablert ordningen med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er områder med viktige natur- og kulturminneverdier, og som også ivaretar hensynet til truede arter. Vi har økt slike områder fra 22 i 2016 til 46 områder i 2020. Miljødirektoratet gir samtidig tilskudd til tiltak som skjøtsel og beiting i artsrike områder og bekjempelse av fremmede arter. Disse tilskuddene må også ses i sammenheng med jordbrukssektorens miljøprogram, som blant annet bidrar til å ta vare på slåtteenger, kystlynghei og andre artsrike naturtyper.
Størstedelen av villreinen i Europa lever i Norge og vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på den. Vi vil etablere en kvalitetsnorm for villrein, og har et forslag til en slik kvalitetsnorm ute på alminnelig høring. Kvalitetsnormen etablerer et system som skal kunne si oss noe om tilstanden til villreinen i villreinområdene, hvorfor tilstanden eventuelt er dårlig, og hva vi kan gjøre for å bedre leveforholdene til villreinen. Regjeringen er i gang med en styrket satsing på villrein. I 2020 har vi økt villreinbudsjettet med 8,5 millioner kroner.
Vi jobber med en handlingsplan for sjøfugl som er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak 647 fra behandlingen av naturmangfoldmeldingen. Siktemålet med handlingsplanen er å få på plass et viktig strategi- og planleggingsverktøy for å samkjøre og koordinere tiltak som kan forbedre tilstanden for norske sjøfuglbestander. Handlingsplanen vil være langsiktig og ses i sammenheng med blant annet havforvaltningsplanene.
Vi følger opp den nasjonale pollinatorstrategien med å utarbeide en tiltaksplan for ville pollinerende insekter der alle relevante sektorer er med. Målet med planen er blant annet å bedre leveområder for insekter, og øke kunnskap og formidling. For å redde insektene er det viktig å ha kunnskap om utviklingen i ulike bestander av insekter. Etter et prøveprosjekt i 2019 arbeides det for å få på plass en nasjonal og permanent overvåkning av insekter i 2020, og dette er det satt av midler til.
Miljødirektoratet leverte sommeren 2019 et forslag til en tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer. Planen er utarbeidet sammen med berørte sektormyndigheter og inneholder mange felles tiltak. Tiltakene vil gi en klarere prioritering av og mer effektiv innsats mot fremmede arter. Målet er at planen vedtas denne våren.
I oktober 2019 ferdigstilte Miljødirektoratet sitt utkast til tiltaksplan for villaks. Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med berørte sektormyndigheter og presenterer sentrale faktorer som påvirker livsgrunnlaget for villaksen. Dette omfatter blant annet forsuring, forurensning, gyrodactylus salaris og rømt oppdrettslaks, og analyserer forekomsten av disse faktorene i norske laksevassdrag. Videre foreslås konkrete tiltak mot hver enkelt påvirkningsfaktor for å bedre oppnåelsen av kvalitetsnormen for villaks.
Dette er et utvalg av grepene vi tar, som er viktige brikker i helheten. Jeg er opptatt av å ta vare på økosystemene våre og forvalte dem på en god og bærekraftig måte. Vi skal fortsette det systematiske arbeidet som regjeringen har satt i gang. Jeg mener det over tid vil gi gode resultater.