Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helseministeren

Dokument nr. 15:621 (2019-2020)
Innlevert: 20.12.2019
Sendt: 23.12.2019
Besvart: 15.01.2020 av helseminister Bent Høie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Ville det vært behov for ekstra tiltak fra det offentlige gjennom vinteren, for å sikre beredskapen i luftambulansetjenesten, også uten den ekstra krisen som oppsto med ambulansefly på bakken, hvor langt har prosessen med å sikre bemanningssituasjonen kommet og er tiltakene som er satt inn ut februar tilstrekkelige for å møte dette?

Begrunnelse

Også før den akutte krisen vi har sett i luftambulansen, lå det an til at Babcock ikke ville levere på kontrakt før februar 2020 – åtte måneder etter at de tok over luftambulansetjenesten. Men det var allikevel bare avtalt at Forsvarets helikopter skulle stasjoneres i Kirkenes fram til jul, før statsråden 18. desember annonserte ekstra tiltak for å sikre beredskapen i luftambulansetjenesten, med blant annet helikopter gjennom vinteren.
I den påfølgende spørretimen i Stortinget fikk jeg allikevel ikke svar på følgende spørsmål til statsråden:

«Stemmer det at det uansett ville vært behov for ekstra tiltak fra det offentlige gjennom vinteren også uten den ekstra krisen vi fikk med fly på bakken forrige uke?»

Videre stilte representanten Ingvild Kjerkol følgende spørsmål:

«Babcock skal altså ansette om lag syv nye styrmenn og samtidig oppgradere syv kapteiner. Hvor langt har man kommet i denne prosessen? Og hvordan og hvor lenge vil den prosessen påvirke beredskapen og bemanningssituasjonen? Våren 2018 ble det tross alt opplyst at en sånn prosess kan ta inntil ni–tolv måneder fra stillingene er utlyst til en pilot er ferdig kurset og klar for ubegrenset tjeneste. Mener statsråden bistanden fra Forsvaret ut februar er tilstrekkelig nå?»

Statsrådens svar på det var at:

«Det konkrete spørsmålet som representanten spør om, har jeg ikke forberedt noe svar på, så det må jeg eventuelt få komme tilbake til.»

Derfor ber jeg på ny om statsrådens svar på dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er som kjent de regionale helseforetakene som har ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester, herunder ambulansetjenester i sine regioner. De har i samarbeid med sitt felles eide helseforetak, Luftambulansetjenesten HF, utredet og definert behovet for luftambulansetjenester gjennom to store strategiprosesser for henholdsvis ambulansehelikoptertjenester og ambulanseflytjenester. I dette arbeidet har det også vært omfattende høringsrunder. Luftambulanseleger og flysykepleiere fra sykehus har vært involvert i dette arbeidet. Dette strategiarbeidet har dannet grunnlaget for de anskaffelsene Luftambulansetjenesten HF gjennomførte for ambulansehelikopter- og ambulanseflytjenester i 2016 og 2017.
Disse to ulike luftambulanseressursene må både sees i sammenheng med hverandre og i forhold til ambulansebil og -båt siden de utfyller hverandre. Avhengig av hvilket oppdrag som skal utføres vil en ressurs foretrekkes fremfor en annen, eller eventuelt erstatte en manglende kapasitet. I enkelte tilfeller benyttes flere ressurser for å løse et og samme oppdrag. Lokal akuttmedisinsk beredskap er i utgangspunktet basert på bilambulanse og kommunal legevakt, kombinert med akuttsykehus i forsvarlig avstand fra befolkningen. Strategiarbeidet og anskaffelsene ses derfor også i sammenheng med helseforetakenes dimensjonering av lokale akutthelsetjenester.
Antall fly i beredskap i Finnmark er det samme i det nye anbudet som tidligere. Helse Nord RHF har i tillegg styrket beredskapen med anestesilege i ambulanseflyvakt i Kirkenes. Det ble opprettet en ny helikopterbase på Evenes, på grensen mellom Sør-Troms og Nordre Nordland i 2015. Denne frigjorde kapasitet ved basen i Tromsø, som nå bruker sitt helikopter mer inn i Finnmark enn tidligere.
Dersom operatørbyttet i ambulanseflytjenesten ikke hadde medført en periodevis svekkelse av ambulanseflyberedskapen, ville det med utgangspunkt i tjenestens behovsvurderinger ikke vært behov for ekstra tiltak gjennom vinteren. Jeg har likevel gitt helseregionene et felles oppdrag om å styrke luftambulansetjenesten gjennom vinteren med et ekstra jetfly i Tromsø og et ambulansehelikopter i Kirkenes. Disse tiltakene er tidsavgrenset og gjøres for å sikre befolkningens liv og helse i en krevende fase. Samtidig er det også viktig å gjenreise tilliten til tjenesten i Nord-Norge, både blant befolkningen og blant helsepersonell. Helse Nord RHF har imidlertid fått i oppdrag å vurdere hvorvidt det bør etableres en permanent ambulansehelikopterbase i Kirkenes. Forsvarets Bell-helikopter i Kirkenes er en midlertidig sikring av tilgjengelighet til luftambulansetjenester ved kortbaneflyplassene på Finnmarkskysten.
Babcock opplyser via de regionale helseforetakene at selskapet har ansatt seks nye styrmenn og utdanner sju nye kapteiner i sitt pilotkorps. Disse er nå under opplæring og de fleste går inn i ordinær tjeneste i løpet av januar og februar. De to siste er planlagt inn i tjenesten i midten av mars. Selskapet gjennomfører også en "utsjekk" av piloter til kortbaneflyvning i sitt søsterselskap i Sverige som kan settes inn i den norske tjenesten ved behov. For å sikre god beredskap har Babcock et ekstra fly i Alta på alle hverdager frem til påske. Dette flyet står i tillegg til den beredskapen som normalt leveres med tjenestens ni fly.