Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:627 (2019-2020)
Innlevert: 29.12.2019
Sendt: 02.01.2020
Besvart: 07.01.2020 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): En student fra Swaziland ble i 2015 invitert til Norge gjennom Students at risk som gir forfulgte og politisk engasjerte studenter sjansen til å fullføre utdannelsen i et annet land. Oppholdet var basert på at han var forfulgt og fengselet for politisk virksomhet og hadde flyttet til Sør-Afrika. Nå nekter Norge å godta at han er fra Swaziland og nekter ham å legge fram DNA-bevis som fakta.
Mener justisministeren asylsøkeren skal kunne nektes å legge fram DNA-bevis for sin reelle identitet, og i så fall hvorfor?

Begrunnelse

En asylsøker, bosatt i Bergen, flyktet til Sør-Afrika i 2014 etter å ha blitt torturert og fengslet for sin politiske aktivisme i Swaziland. Vedkommende har søkt om beskyttelse og politisk asyl i Norge, men søknaden er avslått, med begrunnelse at utlendingsmyndighetene mener det er usikkerhet rundt hans identitet og statsborgerskap. Vedkommende skal etter planen returneres tilbake til Sør-Afrika på nyttårsaften. Der risikerer vedkommende å bli utlevert til myndighetene i Swaziland. Der kan et nytt fengselsopphold på minimum 10-15 år og tortur vente ham.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Som utgangspunkt for ditt spørsmål vises det til en enkeltsak. Som representanten er kjent med, følger det av utlendingsloven at jeg som statsråd ikke kan involvere meg i avgjørelsen av enkeltsaker. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør disse sakene, og jeg kommer derfor ikke til å kommentere den konkrete saken ytterligere.
På generelt grunnlag kan jeg si at biometriske kjennetegn, som for eksempel DNA, er unike personlige trekk ved en bestemt person, men de sier ikke noe om hvem personen er. DNA-test benyttes i utlendingsforvaltningen for å fastslå om det eksisterer en biologisk relasjon mellom to eller flere personer som er en del av testen, for eksempel foreldre og barn-relasjon, om to personer er søsken eller har en annen nær familierelasjon. Siden man gjennom en DNA-test ikke vil kunne fastslå en persons identitet, vil heller ikke utlendingsmyndighetene kunne benytte en DNA-test som dokumentasjon på om en oppgitt identitet i seg selv er riktig eller falsk.